Meyer: Konkurranseloven er blitt allemannseie

Norge har Europas strengeste konkurranselov. Den er forbrukernes beste venn, og konkurransepolitikk er blitt «kjempespennende» fordi den nå interesserer de mange.

Det var i kortversjon moderniseringsminister Morten Meyers kjærlighetserklæring til den optimale konkurranse da han tirsdag innledet til debatt over temaet «På tide å rydde opp» under generalforsamlingen i Dagligvareleverandørenes forening. Konkurranselovgivningen har ifølge Meyer allerede redusert utgiftene til innenriks flybilletter med mellom 1,5 og 2 milliarder kroner i året. I tillegg er husholdningenes utgifter til strøm vesentlig lavere enn hva de ville vært uten konkurranse, telefonutgiftene har sunket, og offentlige innkjøp i størrelsesorden 240 milliarder årlig bidrar vesentlig til å holde prisene nede. Jeg er stolt av å ha vært med på å innføre Europas strengeste konkurranselov med Fremskrittspartiets støtte, sa Meyer. Hva med arbeidsplassene? Ikke alle i forsamlingen var like overbeviste tilhengere av den nye konkurranseloven som statsråden. Den tidligere sjefen for Orklas internasjonale matvaredivisjon, Bernt Fuglesang, mente den nye konkurranselovgivningen i et større perspektiv virker konkurransehindrende. Det er provinsielt å se på konkurranse som et nasjonalt fenomen. Tines konkurrenter er ikke Synnøve Finden og Q-meieriene. Det er svenske Arla som er 20 ganger større enn Tine vi bør ha i tankene, sa Fuglesang. Konkurranseloven hindrer oss i å etablere bedrifter som er store nok til å konkurrere i Norden og Europa. Satt på spissen kan man si at dersom det legges nok vansker i veien for Tine, vil vi snart ikke ha noe Tine. Da vil det være bedre om Tine forble en monopolbedrift, sa Fuglesang. Det er viktig at forbrukerne får billige varer, men det er ikke uten betydning at Norge også har arbeidsplasser og et fungerende næringsliv. Og nøkkelen til det er størrelse og volum, sa Fuglesang. Han nevnte Freia som ett av flere eksempler på norske bedrifter som av nasjonale konkurransehensyn ikke fikk vokse. I stedet for å bli en norskeid europeisk bedrift forsvant den utenlands. Monopol en katastrofe Statsråd Meyer erklærte seg grunnleggende uenig med Fuglesang og sa at det ville være en katastrofe om Tine skulle være en monopolbedrift. Tine trenger nettopp forsterket norsk konkurranse for å kunne klare seg mot en fremtidig konkurranse fra utlandet. Dersom Tine igjen blir en monopolbedrift, vil vi garantert oppleve at Arla overtar hele markedet, sa Meyer. Han understreket at et konkurransedyktig norsk næringsliv på alle områder må starte på hjemmemarkedet, med mindre det forelå helt spesielle enkelttilfelle der «sunt bondevett» tilsa at man brøt med konkurransereglene. Det er en bjørnetjeneste mot oss alle om vi gjeninnfører monopoler, sa Meyer.