- Vi må spare energi

For noen dager siden lånte jeg min kones bil da jeg skulle en tur til fjells. Det må nok klassifiseres som en liten bil, men absolutt stor nok for mitt behov denne dagen. Den har dieselmotor, noe som var sterkt anbefalt av myndighetene i 2008, da bilen ble kjøpt.

Petter Eiken

Styregrossist

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Jeg målte drivstofforbruket, for kuriositetens skyld. 0,33 liter per mil. Det var vesentlig mindre enn hva jeg trodde var mulig, og sikkert oppnådd delvis fordi det var liten trafikk om morgenen, og dermed rom for jevn kjøring. Dette er en Volvo, pr. omdømme ikke kjent for lavt forbruk, men ga meg en klar påminnelse om hva bilindustrien har fått til når de har måttet endre seg for å overleve. Bilen er på alle måter bedre enn hva biler var for en generasjon siden, når det gjelder sikkerhet, drivstofføkonomi og komfort. Et langt mer komplisert produkt, men fremdeles med et prisnivå som gjør at de fleste i Norge kan kjøpe bil. Trolig oppnådd ved at bilindustrien har forstått at de må drive produktutvikling, at de må vise samfunnsansvar, og at de må samarbeide i hele verdikjeden for at næringen ikke skal gå til grunne.

Hvorfor mase med dette i bladet «Byggeindustrien»? Fordi det er paralleller til vår situasjon. Vi må spare energi i verden. Vi må sørge for at vår bruk av materialer er bærekraftig. Jeg kan ikke bevise at det er en sammenheng mellom klimaendringene og vårt energibruk, men det er sannsynlig at det er det. Og er det ikke slik er det uansett helt uansvarlig å ikke redusere energibruken mest mulig. Ressursene er slett ikke utømmelige på planeten.

Derfor er det synd når noen av oss vil at myndighetene reduserer kravene til egenskaper på det vi bygger. Samfunnet bør forvente at det vi bygger i dag på alle måter er bedre enn for en generasjon siden. Samfunnet bør forvente at vi i Byggenæringen gjør vårt ytterste for å spare energi, i det vi bygger og når vi bygger det. Det største ansvaret her har utbyggere, de som utvikler prosjektene. De som står som premissgivere for leveranseprosessene. Hvis bilindustrien skulle designet hver enkelt bil fra start før de ble bygget (som faktisk skjedde med enkelte eksklusive biler før siste krig), hadde nok markedet vært lite. Det betyr ikke at hvert enkelt hus skal være helt likt, men de grunnleggende designkriteriene kan standardiseres og forenkles mye helt uten at sluttbrukerne oppnår noe annet enn forbedringer. Hvis vi «i verdikjeden» begynte å samarbeide fra prosjekt til prosjekt med mål om å styrke produktiviteten, ville den garantert bli bedre, under forutsetning av at bedriftslederne var mer langsiktige enn grådige. Og det er vel de fleste av oss?

Jeg sier ikke at vi skal godta alle myndighetskrav. Jeg registrerer at rullestolbrukere kjører større biler enn hva jeg gjorde på fjellturen min. Jeg tror ikke kravene til universell utforming bør gjelde overalt. Det blir for dyrt, men la oss nå i hvertfall spare energi for en bedre verden, og vise samfunnet at vi er en ansvarlig næring.