Les Byggeindustrien digitalt
Enova svarer gir oss noen av de byggetekniske forskriftene som omhandler energibesparing.
Tilgang til dagslys i nye eneboliger
Det er gjennom Tek10 utformet forskrifter som skal sikre at byggverk har tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning.
- Rom for varig opphold, som stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom, skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, sier Stig Allan Stokvik Enova Svarer.
Det stilles krav til at den gjennomsnittlig dagslysfaktoren i rommet skal være minimum 2 prosent, eller at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 prosent av rommets gulvareal.
- Dersom en benytter 10 prosent-regelen skal hele rommets gulvareal medregnes, uavhengig av måleverdighet etter NS 3940 (Areal- og volumberegninger av bygninger), sier Stokvik.
Dagslysinnfallet bestemmes blant annet av vinduets areal og plassering, skjerming fra terreng, andre bygninger, rommets høyde og dybde, samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet.
- For vindu plassert i lysgrav skal kun den delen av glassarealet som stikker opp over overkant lysgrav tas med i rommets samlede dagslysflate, sier Stokvik.
Når det kommer til energibruk og varmetap er minstekravene til U-verdi for vinduer og dører, inkludert karm og ramme, 1,6 W/( m2 K). Ved energiberegninger etter tiltaksmodellen er kravet
1,2 W/( m2 K).
Vinduer i yrkesbygg
Dersom man benytter vinduer med vesentlig bedre U-verdi en det er krav for i Tek10, har man likevel ikke mulighet til å omfordele, og benytte varmegjennvinning med dårligere virkningsgrad.
- I yrkesbygg tillates kun omfordeling mellom energitiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. Omfordeling etter tiltaksmodellen kan derfor, for yrkesbygg, kun gjøres på krav til U-verdier og kuldebroverdier. Det er derfor ikke åpnet for å senke kravet til varmegjenvinner i yrkesbygg etter TEK10, sier Stokvik.
Tillatt omfordeling skal dokumenteres ved å vise at varmetapstallet (byggets samlede spesifikke varmetap) ikke øker i energiberegninger utført etter regler i NS 3031.
Luftkvaliteten i yrkesbygg
Dersom man bruker ventilasjon med variable luftmengder (VAV) er det gjennom Tek10 satt opp noen minstekrav til luftmengder. Verdiene er gjennomsnitt i driftstiden, og kan derfor i perioder gå under disse verdiene.
- Minstekravene er satt opp for å sikre at luftkvaliteten i yrkesbygg ikke skal gå på bekostning av energibesparing.
I energiberegninger mot offentlige krav skal det benyttes reelle luftmengder, dimensjonert ut fra materialbelastning, personbelastning og andre belastninger.
Brakker og brakkerigger
Kravene til energieffektivitet etter TEK 10 vil avhenge av oppvarmet BRA for bygget. I dette tilfellet vil det gjelde hver enkelt brakke (enhet). Etter TEK 10 er det en del unntak for bygninger som har under 30 m2 oppvarmet BRA. Er brakkene over 30 m2 vil kravene gjelde fullt ut.
For bygg med under30 m2 oppvarmet BRA er det fritak for krav i § 14-3 til § 14-8, men med unntak av § 14-5 (første og annet ledd). § 14-5 omhandler minstekrav til yttervegg, tak, gulv, vinduer, dører og lekkasjetall.
- I tillegg skal rør, utstyr og kanaler til bygningens varme- og distribusjonssystem isoleres for å hindre unødig varmetap, sier Stokvik.
Unntakene gjelder også dersom en brakkerigg settes sammen av brakker (moduler) med under 30 m2 oppvarmet BRA. Det vil fortsatt være minstekravene for hver enhet som må oppfylles.
- Brakker eller brakkerigger som plasseres for kortere periode enn to år regnes generelt som midlertidige bygninger. Midlertidige bygninger reguleres i forskrift etter § 1-2 og kravene her tilsvarer krav gitt for bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA. Dersom en brakkerigg oppføres som permanente bygninger gjelder energikravene i forskrift fullt ut, sier Stokvik.
Omfordeling mellom energitiltak
I noen tilfeller vil man ønske å benytte vinduer med vesentlig bedre U-verdi enn krav i TEK10. Er det da mulig å omfordele, og benytte en varmegjenvinner med dårligere virkningsgrad enn krav i TEK10?
- I yrkesbygg tillates kun omfordeling mellom energitiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. Omfordeling etter tiltaksmodellen kan derfor, for yrkesbygg, kun gjøres på krav til U-verdier og kuldebroverdier. Det er derfor ikke åpnet for å senke kravet til varmegjenvinner i yrkesbygg etter TEK10, sier Stokvik.
Tillatt omfordeling skal dokumenteres ved å vise at varmetapstallet (byggets samlede spesifikke varmetap) ikke øker i energiberegninger utført etter regler i NS 3031.
Omfordeling etter tiltaksmodellen kan gjøres for:
* Andel vindus- og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA
* U-verdi yttervegg ≤ 0,18 W/( m2 K)
* U-verdi tak ≤ 0,13 W/( m2 K)
* U-verdi gulv ≤ 0,15 W/( m2 K)
* U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/( m2 K)
* Normalisert kuldebroverdi ≤ 0,06 W/( m2 K), der m2 angis i oppvarmet BRA.
TEK10-eksempel med nytt kontorbygg
Dersom en har tegnet et nytt kontorbygg med en dør/vindusandel på 35 prosent. Vil dette være mulig å gjennomføre ut fra kravene i TEK10?
- Generelt anbefales det at andelen vinduer/dører er mindre eller lik 20 % av oppvarmet BRA, sier Stokvik.
For å sikre en fornuftig fasadeutforming setter TEK10 følgende minstekrav:
* U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24. Eksempel på beregning; gjennomsnitt U-verdi 1,6 x andel vinduer/dører 0,15 (15 %) = 0,24
* Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.
I praksis vil dette medføre følgende begrensing:
Minstekravet til gjennomsnitt U-verdi blir altså under 0,7 W/m2K ved 35 % andel vinduer/dører. Dette kravet vil være utfordrende, men flere produsenter har i det siste lansert vinduer med total U-verdi rundt 0,7 W/m2K.
Tekniske forskrifter med veiledninger finner du på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider http://byggeregler.dibk.no