Les Byggeindustrien digitalt
Et cirka 0,2 liter stort vanntett kompresjonsrom i bunnen av borehullet er i følge Oddvar Brøndbo det som skal til for å skape et betydelig bedre sprengningsresultat i borehull med diameter på inntil 51mm.
Sprengstoffspesialisten på snart 70 år har testet løsningen i et par norske prosjekter, og er nå klar til å ta Airbooster ut i markedet.
- Airbooster gjør at energiutløsningen i den innerste delen av borehullet mangedobles. Jeg har nå testet løsningen i over 1000 borehull og resultatet er meget vellykket, sier Brøndbo, og kommer inn på gevinstene man oppnår ved å bruke et vannfritt kompresjonsrom under sprengstoffet.
- Ved pallsprengning er gevinsten stor fordi underboringen blir sterkt redusert. Med optimalt boremønster og riktig tilpasset ladning kan en sløyfe underboring helt og få god brytning til ønsket plan. Den enorme energiutløsningen i bunnen av hullet får en fra kompresjonen av Airbooster, og energiutløningen blir tilnærmet 90 grader på borehullsvinkelen. Brytningsvinkelen for sprengstoff ligger på cirka 45 grader, ved normal forsetning, forklarer Brøndbo. Han påpeker at bedre brytning i bunn etter sprengning gjør det enklere å gå på neste salve og det gir også gode forhold for direktestøp når man skal bygge betongfundament på fjell.
Jevnere stuff
Oddvar Brøndbo har foreløpig ikke testet Airbooster i horisontale borehull i tunnel, men med nesten 40 års sprengstofferfaring fra Dyno Nobel (nå Orica) føler han seg sikker på at kompresjonsrommet vil gi en meget positiv effekt også under tunneldriving.
- Ved tunnelsprengning står det som oftest igjen 10-15 centimeter som ikke bryter ut. Dette blir pigget og rensket med store hydrauliske hammere. Med Airbooster blir inndriften noe større, man får en jevnere stuff og behovet for å renske fjellet etter sprengning blir mye mindre, sier han. Brøndbo påpeker at Airbooster også gir en direkte økonomisk gevinst gjennom mindre bruk av sprengstoff og ikke minst har han erfart at rystelsene blir merkbart mindre når man har Airbooster i borehullet.
Prosessen startet på Melkøya
Sprengstoffveteranen understreker at teknikken med å bruke luftrom i deler av borehullet, såkalt airdeck-sprengning, er vanlig over hele verden, men løsningen med et vanntett kompresjonsrom i bunn av borehullet er så vidt Brøndbo vet aldri blitt gjort før.
Han forteller at prosessen bak Airbooster startet da han hadde ansvaret for sprengningsplanen i forbindelse med blokksprengning til Snøhvit-moloen på Melkøya.
- Dette var min første erfaring med å bruke lange airdeck i en del av borehullet. Sprengningen av molostein var i utgangspunktet en håpløs oppgave fordi fjellet var dårlig, men takket være et airdeck på 4-6 meter mellom bunnladningen på tre meter og fordemningen, sprengte vi ut blokker på opp til 35 tonn, sier Brøndbo.
Under blokksprengningen la Brøndbo merke til at det var veldig knust opp i bunn der sprengstoffet hadde ligget, mens det var en veldig ren og fin borepipe helt opp til under fordemningen. Her kunne en se tydelig at det hadde oppstått en meget kraftig energiutløsning. Disse observasjonene har Brøndbo tenkt mye på helt til han for ett år siden fikk testet ut teknikken med Airbooster under jernbaneutbygging i Tønsberg.
- Et hvert sivilt sprengstoff trenger en akselerasjonstrekning på kanskje 10-15 centimeter før det oppnår full effekt. Sprengstoffene vi bruker i dag har en detonasjonshastighet fra 2000 m/sek til 5-6000 m/sek. Sprengstoff med høy hastighet trenger kortere strekning for å oppnå full effekt. Når man etablerer et kompresjonsrom helt i bunn av borehullet, og får dette komprimert med et enormt trykk fra detonasjonen, tilfører en den nederste delen av borehullet kraftig kinetisk energi. Når denne utløses med en meget gunstig vinkel, blir utbyttet stort, forteller han.