Sogn studentby

Sogn studentby

Sted: Oslo

Prosjekttype: Studentboliger

BRA: Ca 5000 kvm

Byggherre: SiO Eiendom

Totalentreprenør: Reinertsen

Kontraktssum eks. mva: 125 millioner kroner

Arkitekt: HRTB Arkitekter

Prosjekt- og byggeledelse: Sohlberg & Toftenes

Totalrådgiver: Reinertsen

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeider: Dozerdrift - Betongarbeider: Reinertsen Polen - Radon og taktekking: Euro Blikk og Tak - Betongelementer: Pekabex - Stikningsarbeider: Terratec - Tømrerarbeider: Consolvo - Ventilasjon og rørarbeider: VVS Entreprenøren - Elektro: Leithe & Christiansen - Mur og Puss: Svein R. Andersen - Branntetting: Byggimpuls - Lydgulv: Granab - Heis: Schindler - Boder: Troax - Vinduer: NorDan - Stålarbeider: Prefabmontør - Rekkverk: Al-Teknikk - Innerdører: Swedoor - Maling og gulvbelegg: ATG - Kjøkken/garderobe/baderomsinnredninger: Atlas (Polen) - Byggevarer: Bygger’n Smith, Drammen

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) bygger 234 nye boliger på historiske Sogn studentby i Oslo.

Studentboligmangelen i hovedstaden blir litt mindre innen utgangen av 2012, når i alt fem nye boligbygg står ferdig på området til det som i sin tid var en av Oslos første studentbyer.

OL-landsby i 1952
De aller første blokkene på Sogn Studentby, som ligger et steinkast fra Ullevål stadion, ble bygget som deltakerlandsby til vinter-OL i 1952 og senere tatt i bruk til studentboliger.

Byggherre for den pågående utbyggingen er SiO Eiendom, som drifter og forvalter en eiendomsmasse på ca 300 000 kvm i Oslo. Allerede i 2003 ble det laget en reguleringsplan som åpnet for fortetting av studentbyen på Sogn for å imøtekomme den store etterspørselen etter studentboliger.

Innviet til semesterstart
Det første nybygget, som rommer 53 ettroms boliger med bredbånd, eget kjøkken og bad, ble åpnet 4. september av kunnskapsminister Kristin Halvorsen og ordfører Fabian Stang. Ytterligere fire bygg vil stå klare før året er omme, og da vil studentbyen totalt romme 1600 boliger.

Den nye boligmassen består av fire saltakshus i fire etasjer og kjeller, samt ett hus med flatt tak i åtte etasjer og kjeller. På saltakshusene har man fått inn en ekstra etasje ved å ta i bruk areal under mønet. Tre av husene er tilbygg til eksisterende bebyggelse, og to er frittstående.

Fem byggeplasser i én
– Her har vi i prinsippet fem byggeplasser i én, siden de 234 boligene er fordelt på fem nybygg spredt rundt på tomta, sier prosjektleder Leif Bjarne Helgesen i Reinertsen AS, som er totalentreprenør for prosjektet.

Kjellerne er plasstøpte. Videre oppover er det brukt prefabrikerte elementer som bærekonstruksjon. Det er tegl på fasadene, i samme stil som de gamle husene.

– Det skal synes at det er nytt, men samtidig henge sammen, forklarer Helgesen.

Han forteller at det har vært presset fremdrift med mange lange dager, på grunn av stram byggetid. Arbeidene startet i september i fjor, og ett år senere kunne de første studentene flytte inn.

Nå går det slag i slag utover høsten med ferdigstillelse både i september og november.

Byttet ut VA-nett
Prosjektlederen forteller at store deler av vann- og avløpsnettet også har blitt skiftet ut i løpet av byggeperioden.

– Dette har vært en komplisert prosess, ettersom deler av området er vernet. Tidligere gikk VA-ledningene i Rolf Stenersens alle som er hovedveien inne på området, men på grunn av verneverdige trær med biologisk mangfold valgte SiO å legge de nye ledningene rundt, sier Helgesen.

Han forteller også det ble avdekket noe forurenset i masse i grunnen, som måtte kjøres til deponi.

Bebodd område
Det har vært et stort miljøfokus i prosjektet fra byggherres side, og det har blant annet blitt montert egne støy- og rystelsesmålere. Kildesortering har blitt spesielt ivaretatt, samtidig med at man har jobbet for å redusere støy og tomgangskjøring, opplyser Helgesen.

Ettersom området allerede var bebodd, ble det krav om å begrense arbeidstiden fra kl 08 til 19, noe prosjektlederen innrømmer har vært en utfordring i forhold til de stramme tidsfristene.

Stor ferdsel av både beboere og kjøretøy har medført at entreprenør har måttet utføre ekstra sikringstiltak. Inne på området ligger både en barnehage og en godt besøkt matbutikk.

Det har også vært viktig å sikre atkomst for utrykningskjøretøyer. Helgesen opplyser at det til enhver tid er rundt 70-80 mann i sving på byggeplassen.

– Vi er selvsagt svært fornøyd med gode resultater på HMS-arbeidet, sier han og forteller at H-verdien er 0 på prosjektet.

Tilrettelagt
Leilighetene er tegnet av arkitektfirmaet HRTB, som også har stått bak studentsiloen på Grünerløkka i Oslo. Størrelsen på boligene er 15-19 kvadratmeter. Alle byggene har heis og er tilrettelagt med universell utforming, som innebærer at leilighetene kan ta imot besøkende i rullestol. I hele prosjektet vil 8 leiligheter være HC-tilpassede.

Viderefører formspråket
– Sogn Studentby er et verneverdig eksempel på nordisk modernisme. I tilbyggene søker vi å videreføre det nøkterne og enkle formspråket fra det opprinnelige anlegget. Vi underordner oss, men kopierer ikke, sier sivilarkitekt Siv Larsson i HRTB.

Hun påpeker at man i fortettingen har vektlagt å tilpasse byggene i volum og materialbruk, men har likevel laget en moderne tolkning.

Knappe Husbank-rammer
Å få til boliger innenfor Husbankens ramme på 700 000 pr enhet skulle vise seg å bli umulig, til tross for at tomta var gratis:

– I dag er det andre krav til en studentbolig enn tidligere med tanke på teknisk forskrift, universell utforming og besøksstandard, samt SiOs ønske om eget bad og kjøkken. Dette førte til mange relativt små bygg med mange heiser, trapper, sjakter etc, sier Larsson og utdyper:

– For å få realisert boligene innen de marginale fysiske og økonomiske rammene, ble det nødvendig å søke dispensasjoner for flere forhold, blant annet krav til bodareal. I TEK er studentbolig definert som bolig og har dermed de samme kravene til bodareal som vanlige boliger.

Hun forteller at reguleringsplanen også var utfordrende på flere områder. I tillegg til snevre tomter var det krav om underjordisk parkeringsanlegg og 150 prosent sykkelparkering i forhold til parkeringsnormen.

Konflikt vern og regulering

Byantikvaren kom også inn i bildet.

– Ettersom det var trær med biologisk mangfold på byggetomta og manglende samsvar mellom regulerings- og høydebestemmelser, ble det en konflikt mellom regulering og verneinteresser, sier Larsson, som sier at det har vært en tidkrevende og komplisert byggesak.

Men innen året er omme vil den nyeste boligtilveksten på Sogn sørge for at nærmere 240 flere studenter får et sted å bo.

Tekst og foto: Svanhild Blakstad


Flere prosjekter