Støperiet barnehage

Støperiet barnehage

Sted: Hasleveien 3-5, Oslo

Prosjekttype: Barnehage

Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF

Prosjektledelse:
Faveo Prosjektledelse

Totalentreprenør: Hent

Arkitekt: Enerhaugen Arkitektkontor

Landskapsarkitekt:
Blå Landskapsarkitekter

Rådgivere: RIB: Will Arentz - RIVr: YIT - RIBtegl: Siv.ing Finn Madsøe - RIE: Gulbrandsen & Olimb - RIG Multiconsult - RIBr/RIAku: Norconsult - RIVv: Oras

Underentreprenører/leverandører: Riving: AF Decom - Grunnarb./ utomhus: Steen & Lund - Murer (fasadearbeider): XK Entreprenør - Hulldekke-elementer: Spenncon - Himlinger: System 1 - Tømrerarb.: Optimal Entreprenør - Stålarb.: Bygg teknisk stål (BT-stål) - Branntetting og isolering: Christiania Brannteknikk og Firesafe - Blikkenslager: Franke Onsrud - Trapper, innv. rekkverk: GBS Produkter - Solskjerming: Hako Elektro - Vinduer: Lian - Modulvegger rundt atriet: Memtek - Tak Bånd-
tekking: HB Blikk - Parkett: Parkett og Idrettsgulv - Plastvegger (røde og blå): Vink Norway - Gummibelegg ute og inne: CH Prosjekt

Bare teglskallet med jernvinduene mot Hasleveien er bevart av de gamle støperihallene til Hasle Brug fra 1900. Kravene fra Byantikvaren er ivaretatt. De ligger som et premiss for Omsorgbyggs Oslos utbygging av eiendommen til landets tredje største barnehage.

– I dag står teglveggene som et skall som er låst fast i dekkene. Først ble innmaten revet, og bare teglveggene sto igjen. Så bygget vi et nytt hus og låste fast eksisterende teglvegger, slik at de ble en del av bygget. Det var en utfordring. Alle var inneforstått med at når man fjernet de innvendige veggene, ville det bli overraskelser, forteller prosjektleder Lennart Lessnert, i totalentreprenør HENT.

– Frostskadet tegl som har sluppet er fjernet og erstattet med eksisterende tegl. Derimot har vi endret på fasaden i hus 5. En stor garasjeport er murt igjen og det er satt inn nye vinduer og brukt ny tegl som er godkjent av Byantikvaren, påpeker Lessnert. Han tilføyer at de har hatt en tett dialog med Byantikvaren og tatt kontakt hvis det var ting som var uklart. De har også vært her på befaring to-tre ganger.

– Det eneste som har vært gjenstand for diskusjon var en beslagløsning, som vi mente kunne dekkes til, men som Byantikvaren ville ha synlig, innskyter arkitekt Espen S. Heier, Enerhaugen Arkitektkontor.

Industrielt preg
– Vi forsøkte å få frem synlig tegl innvendig, men den var i så dårlig forfatning at det ble umulig. Interiøret er gitt et industrielt preg med blant annet en del eksponert betong i himlingen ut mot Hasleveien. En del av kanalføringene av metall, bæringen og brannmalte takstoler i stål er synlige og understreker det industrielle preget. De opprinnelige fagverksdragerne var ganske tynne og smekre, men det var veldig mange av dem. Vi har laget noen færre, men de er fortsatt fagverk, påpeker Heier. De originale takvinduene er erstattet og nye takvinduer ligger på samme sted, men er litt større.

Fabrikkvinduene
– Et viktig element er å synliggjøre de gamle vinduene innvendig. Hadde man lagt dekkene helt inntil veggen, ville man fra første etasje bare sett en del av de originale høye, flotte fabrikkvinduene. Innenfor hvert vindu er det montert et glassfelt på 60 cm med samme bredde som vinduet, som en forlengelse av dekket, og hele vinduet vil være synlig fra første etasje. Opprinnelig hadde vinduene kun ett glassfelt i den nederste raden. Det er blitt utvidet slik at alle vinduene har tre glass i hver rad nedover.

Smeden som bor og jobber i nabobygget har utført arbeidene. Han har vi brukt så mye som mulig i rehabiliteringsarbeidene. Det er skiftet glass i vinduene som har fått varevinduer i isolerglass på innsiden. Varevinduene bød på utfordringer. Det er krav om å kunne åpne og vaske vinduene, og at lys faller inn gjennom hele vinduet. Et fast felt over dekke og ett felt under kan åpnes. En viktig detalj i forhold til uttrykket, understreker Heier.

L-formet
– Det sto igjen et L-formet skall som det nye bygget ble bygget inni. Det gamle bygget framstår som det tyngste, mens nybygget framstår anonymt og enkelt med grå plater og svarte vinduer. Men skråstagene «spriter opp» og skal være stativ for klatreplanter. Man oppfatter glasset og de svarte sprossene i vinduene, men ikke det som ligger bak. På grunn av at vi måtte grave en meter ned ble konsollene synlige. Det er lagt en kasse rundt konsollene som brukes til sittebenker.

Overlys
Utfordringen var et bredt og dypt fabrikkbygg med overlys. Når man så fikk et lokk over med etasjeskille, ville det bli veldig lite lys innerst i først etasje. Et atrium bringer lyset ned i første etasje og sprer det ut i rommet.

– I tillegg la vi inn glass i gulvet innerst under overlyset som bringer lyset gjennom dekket og glasset ned i etasjen under, forklarer Heier.

Metusalemtreet
– Vi ville ta inn et ekte tre. Opprinnelig skulle det være et tre med en hytte i. Det endte opp med et ekte tre strippet for bark ved siden av hytta. Ideen er videreutviklet av kunstnerne, Marius Dahl & Jan Christensen, som vant utsmykningskonkurransen. De tok ideen vår og satte inn sitt eget tre. Det synes vi egentlig var en kjempebra idé. De tok utgangspunkt i Metusalemtreet i California som er et 5.000 år gammelt tre, og det eldste levende tre i verden og kjøpte digitale trær på Internett. Treet består av 30.000 skiver som er skåret ut i 2,3 cm finer, tegnet i 30.000 punkter. En tysk fabrikk CNC-freste skivene, og skipet dem hit. Treet ble montert med lim og skruer på stedet, sier en oppglødd Heier.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter