Fortsatt et ørlite håp om OL i Tromsø 2014

Stortingsflertallet kommer mandag til å si nei til statsgaranti til vinter-OL i Tromsø 2014. Likevel er det ikke helt sikkert at alt håp er ute.

En rødgrønn regjering etter valget 12. september kan komme til å se på søknaden med nye øyne. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier ja til søknaden og Sosialistisk Venstreparti sier heller ikke tvert nei, selv om de ikke vil støtte noen statsgaranti i denne omgang. Blir det et regjeringsskifte etter valget, kan det med andre ord bli flertall for en mer positiv holdning til en ny søknad fra arrangørene i Tromsø om OL i 2014 dersom tiden ikke er blitt for knapp. Avgjørelsen om hvem som skal arrangere OL i 2014 blir tatt at Den Internasjonale Olympiske Komité i 2007. Et lite håp? Det er håp i hengende snøre. Jeg tolker SV slik at det er delte meninger i partiet og at det derfor kan være mulig å komme fram til andre svar, sier Sps medlem i kulturkomiteen, Eli Sollied Øveraas, til NTB. Det er mulig tiden blir for knapp til noen ny behandling, men vi vil ha en dialog med Tromsø 2014. Vi bør definitivt komme tilbake til om det er mulig å behandle en ny søknad, sier hun. Ap og Sp mener at regjeringens og flertallets holdning til OL i Tromsø bærer preg av en forutinntatt holdning om ikke å gi statsgaranti. Regjeringen tar etter deres mening feil på en rekke punkter i sine vurderinger. Visjonært forsøk SV mener at søknaden fra Tromsø er et visjonært forsøk på å sette Nord-Norge og kysten på kartet gjennom å arrangere verdens største vintersportsarrangement. Men partiet ser også at det er store vansker og stor usikkerhet knyttet til prosjektet. Dessuten er SV bekymret for at kostnadene kan bli langt større enn det arrangøren sier i søknaden om statsstøtte. Partiet mener også at det er for kort tid siden sist Norge arrangerte vinter-OL. SV er ikke motstander av OL i Norge og mener at Tromsø er det beste stedet for et slikt arrangement. I innstillingen fra kulturkomiteen skriver SV at partiet «med et positivt utgangspunkt vil vurdere en søknad ved et senere tidspunkt» Krever for mye OL i Norge med 20 års mellomrom er for kort tid for regjeringspartiene og Fremskrittspartiet Dermed får regjeringen støtte i synet på at «økt belastning ved OL-arrangementet er så omfattende i forhold til de positive ringvirkninger man kan forvente på noe lengre sikt, at landet ikke bør påta seg dette så kort tid etter Lillehammer-OL». Stortingsflertallet frykter at sluttregningen fra et OL i Tromsø vil bli langt høyere enn det søknaden antyder, og at staten vil kunne bli ansvarlig for å dekke et meget stor beløp. I innstillingen fra kulturkomiteen kommer frykten for at en slik regning klar fram. Flertallet er redd for at OL vil føre til at det blir mindre handlingsrom for andre gode formål de neste ti årene, ikke minst på kultur- og idrettsområdet.