Mer til samferdsel

Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele landet. Visjonen skal være ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Det legges opp til en økt satsing på kollektivtransporten som vil gi positive virkninger både for miljø og trafikksikkerhet. Samarbeidsregjeringen vil øke ressursene til veginveseringer og vedlikehold. Bomringer og bompenger er aktuelt som finansieringskilder. Det er nødvendig å få mer igjen for de ressursene som stilles til disposisjon for samferdselsformål. Det krever gjennomgående bruk av anbud når det offentlige kjøper varer og tjenester innen samferdselssektoren, enten det gjelder infrastruktur eller transporttjenester. Samarbeidsregjeringen vil gå inn for et investeringsnivå på veg som representerer en økning på om lag 600 mill. kr. pr. år i forhold til Arbeiderpartiregjeringens forslag i Nasjonal Transportplan. I denne sammenheng forutsettes full konkurranseeksponering av Vegvesenets, Jernbaneverkets og kystverkets produksjonsavdelinger. Det forutsettes også en utvidet bruk av OPS-ordninger for prioriterte tiltak. Luftfarten må sikres rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde et godt rutetilbud. Samarbeidsregjeringen vil som et bidrag fjerne passasjeravgiften. Samarbeidsregjeringen vil prioritere investeringer i og oppdateringer av farleder, merker og fyr for å øke sikkerheten innen sjøtransporten. Investeringene må også legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler, spesielt innen godstransporten. Fergene er av avgjørende betydning for å opprettholde og øke aktiviteten i Kyst- Norge. Samarbeidsregjeringen vil derfor styrke fergetilbudet gjennom bedre kapasitet, frekvens, nattferger og reduserte fergetakster. Samarbeidsregjeringen vil gjennom kjøp av posttjenester, lover og konsesjon sørge for at hele landet har et godt posttilbud. Samarbeidsregjeringen vil også legge til rette for at hele landet skal ha kvalitativt gode og billige teletjenester. En viktig forutsetning for det er virksom konkurranse i telemarkedet. Samarbeidsregjeringen vil legge rammebetingelser som sikrer en slik konkurranse. I områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging av bredbåndstjenester, vil myndighetene stimulere utbyggingen. Samarbeidsregjeringen vil: fremme en samferdselspolitikk som sikrer god fremkommelighet og effektive transportkorridorer for befolkning og næringsliv over hele landet. legge til rette for økt offentlig og privat samarbeid, OPS. utvide bruken av avbud i samferdselssektoren. gjennomføre full konkurranseeksponering av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsavdelinger. fjerne flypassasjeravgiften. stimulere til overgang til 0-utslippsbiler, bla. elektriske biler, hydrogenbiler eller biler med andre miljøvennlig løsninger. prioritere kollektivfelt, gågater og sikre gang- og sykkelveger, samt et mer sammenhengende sykkelvegnett. at nye ferger som hovedregel skal bygges for naturgass, og at gassferger settes inn i samband der det ligger til rette for det. fornye og modernisere havneloven slik at trafikkrevende havneaktiviteter kan flyttes ut av bykjernene. overføre ansvaret for havnene i storbyene til Samferdselsdepartementet. Et løft for kollektivtransport Samarbeidsregjeringen vil satse på bedre kollektivtrafikk, spesielt i storbyene. Godt utbygd kollektivtransport gir mindre utslipp og dermed bedre luftkvalitet, reduserer støyproblemene og arealbehovet. Et velfungerende kollektivtilbud gir mindre køer; bedre framkommelighet for nærings- og nyttetransport og reduserer behovet for nye vegprosjekter. Når en større andel reisende velger kollektivløsninger, bedres trafikksikkerheten. Samarbeidsregjeringen går inn for å øke bevilgningene til utbygging av infrastruktur og kjøp av transporttjenester, og vil gi midler som stimulerer selskapene til å øke antallet reisende. All byplanlegging må bygge på samordnet areal- og transportplanlegging. Den offentlige støtten til kollektivtransporten er i dag i all hovedsak overlatt til fylkeskommunene, som må prioritere midler til kjøp av kollektivtransporttjenester opp mot formål innenfor andre sektorer. Samarbeidsregjeringen vil flytte tilskuddet til kollektivsatsing fra fylkeskommunenes rammeoverføringer til Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg til å øke de statlige bevilgningene er det nødvendig å få mest mulig igjen for de statlige midlene som bevilges til kollektivsektoren. Det er derfor nødvendig med gjennomgående bruk av anbud ved offentlig kjøp av kollektivtjenester. Ekspressbussene har marginal konkurranseflate i forhold til jernbanen. Samarbeidsregjeringen ønsker derfor friere etableringsrett for ekspressbusser. Samarbeidsregjeringen vil øke bevilgningene til jernbanesektoren. Det legges til grunn en videreføring av den årlige godtgjørelsen til NSB, mens det legges opp til økning av bevilgningene til Jernbaneverket. Ressursene vil i hovedsak bli kanalisert mot hovedbanestrekningene, intercitytriangelet og nettet rundt de største byene. Det legges vekt på bedret kapasitet, frekvens, kvalitet og regularitet, samt å få ferdigstilt påbegynte utbygginger. Samarbeidsregjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om kollektivtransport, hvor det fremmes ulike tiltak for å bedre kapasitet, økt frekvens, mer effektiv organisering og prisreduksjoner. Samarbeidsregjeringen har et klart mål om å bedre kapasitet og kvalitet på kollektivtilbudet. Samarbeidsregjering vil øke satsingen på kollektivtrafikken med om lag 1,5 - 2 mrd kr. I første omgang vil investeringstilskudd for å bedre kvaliteten på tilbudet samt prisreduksjon for studenter og skoleelever bli prioritert. I neste omgang vil prisreduksjon for øvrige reisende bli tilgodesett. øke tilskuddene til kollektivselskapene for å bedre tilbudet og sikre vedlikehold av infrastruktur. Dette gjelder også jernbanesektoren. Det bør etableres incentivordninger knyttet til frakt av antall passasjerer og såkalte kvalitetskontrakter. se utbygging av veg og kollektivtilbud, inkludert bane i sammenheng. gi storbyområdene nødvendig handlefrihet til mest mulig effektiv samordning og bruk av samferdselsmidler til gode kollektivsystemer i og rundt byene. legge til rette for bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede på ulike kollektive transportmidler. Kommuneøkonomi Samarbeidsregjeringen vil styrke kommuneøkonomien og forutsetter en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer i perioden. Samarbeidsregjeringen vil sikre at det er godt samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt kommunene og fylkene og de midler som avsettes for å gjennomføre dem. De øremerkede tilskuddene til kommunene vil bli redusert, og disse skal være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringer i en startfase. Etter en periode, som bør være bestemt på forhånd, må de øremerkede midlene bli innlemmet i rammetilskuddet. Overstyringen av kommunesektoren gjennom lover, forskrifter og øremerkede tilskudd som ikke er begrunnet i overordnede nasjonale hensyn, må reduseres.