Les Byggeindustrien digitalt
Resultatet – gitt av bruken av en felles samordningsmodell og samarbeidet mellom Cowi, Norconsult og nettverket Aas-Jacobsen/ViaNova – er bedre samhandling, penger spart, og bedre kvalitet.
Langs Mjøsa, på strekningen mellom Minnesund og Kleverud ligger traseen for veg og jernbane svært nær hverandre. Statens vegvesen og Jernbaneverket har av den grunn gått sammen om en helhetlig og samtidig planlegging og utbygging av E6 og Dovrebanen på denne strekningen.
Forbilledlig nybrottsprosjekt
Prosjekteringen er delt opp i tre parseller fordelt mellom de rådgivende firmaene Cowi, Norconsult og nettverket Aas-Jacobsen/Vianova med ViaNova Plan og Trafikk som kontraktspartner.
Med basis i Vegvesenets nye Håndbok 138 prosjekterer de tre rådgiverne hver sin delstrekning og samordner prosjekteringsmodellene digitalt for å oppnå felles mål om samhandling, kvalitetssikring og besparelser.
Ett prosjekt som inngår i flere
Jernbanedelen og vegdelen i Fellesprosjektet er begge ledd i større prosjekter i regionen: Vegdelen inngår i Statens vegvesens prosjekt E6 Gardermoen-Biri, mens jernbanedelen er en del av prosjektet Dovrebanen, Eidsvoll-Hamar.
Utbyggingen av anlegget er delt i tre delstrekninger med egne kontrakter pr. delstrekning. Parsell 1 er tildelt Alpine Bau GmbH, parsell 2 er tildelt arbeidsfellesskapet Veidekke Hochtief og parsell 3 er tildelt Hæhre Entreprenør.
Med byggestart i juni 2012 skal det til sammen bygges ca. 22 km firefelts E6, 17 km dobbeltsporet jernbane, over 20 km lokalveg og 19 km sykkel- og gangveger. Prosjektet omfatter også firefelts vegtunneler på til sammen 3,6 km, jernbanetunneler på til sammen 4,6 km, toplanskryss med akselerasjonsfelt, kulverter og overgangsbroer.
Besparelser og kvalitetsforbedring
Fellesprosjektets organisering og fremdriftsform vil i følge byggherrene bety en besparelse på flere hundre millioner kroner. Én av grunnene til dette skyldes kortere avstand for masseflytting. En annen er måten prosjekteringen gjennomføres på, og hva det innebærer i form av effektivisering og kvalitetsforbedring.
Baner veg for BIM for infrastruktur
– Prosjekteringsformen baner veg for BIM også innen samferdsel, mener Ole Jacob Schia, ansvarlig for 3D- og samordningsprosjekteringen i Norconsult og en av dem som kjenner utfordringene i prosjektet best.
– Med referanse til Håndbok 138 ble det fra byggherrenes side stilt konkrete krav til bruk av 3D, forteller Schia. Både med hensyn til grunnlagsdata, temafiler, fagmodeller, samordningsmodell, maskin- og utsettingsdata (stikningsdata), oppdatering i byggefasen, samt ”as-built”-informasjon, opplyser han.
Arbeidsmetodikk viktig
Ettersom HB138 ikke var helt ferdig ved prosjektstart ble det imidlertid i påvente av denne utarbeidet egne dokumenter for å ivareta struktur, prosess og metode for 3D-konseptet. Dokumentene skulle bl.a. bidra til å gi alle de tre parsellene samme oppbygging og struktur for både fagmodellene og samordningsmodellen.
Med hensyn til de digitale leveransene i gjennomføringsfasen ble det ikke stilt krav til hvilken programvare man benytter for de ulike 3D fagmodellene, kun at lagringsformatet i sluttleveransen skulle være DWG. For samordningsmodellen skulle det benyttes Novapoint Virtual Map.
Modellbasert prosjektering
Med dette som utgangspunkt etablerte Cowi, Norconsult og nettverket Aas-Jacobsen/ViaNova egne fagmodeller for hvert fag de prosjekterte av anlegget – modeller som til sammen utgjør helheten og de nødvendige data for entreprenøren til å bygge anlegget.
Statens vegvesen og Jernbaneverket stilte dessuten konkrete krav om at 3D fagmodellene skal benyttes som grunnlag for maskin- og utsettingsdata for entreprenøren. 2D-tegninger vil gjelde for øvrig informasjon.
– Dette er et tydelig steg inn i en mer modellbasert prosjektering der 3D får en stadig større betydning, poengterer Norconsults Ole Jacob Schia.
Ved å sammenstille alle fagmodellene i en 3D-modell ble det etablert en helhetlig, tverrfaglig samordningsmodell i visualiseringssystemet Novapoint Virtual Map.
Tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring
Med et innsynsverktøy i Novapoint Virtual Map kan man så vurdere hele 3D-modellen av anlegget sammenstilt, og bevege seg fritt rundt i anlegget, både over og under bakken.
– I samordningsmodellen er det dermed enkelt å se den totale løsningen og gjøre tverrfaglig koordinering og vurderinger, fortsetter Schia. – Og ikke minst gjøre automatisk kollisjonskontroll. Det går langt raskere å oppdage feil og mangler, og eliminere disse, enn i en 2D-verden. Antall konflikter for bygging reduseres kraftig og gode estetiske løsninger ivaretas.
Store fordeler for entreprenøren
Dette gir også et bedre grunnlag for entreprenørene, er erfaringen i Fellesprosjektet. Blant annet til å planlegge arbeidet på en bedre måte enn kun ved hjelp av tegningsbasert underlag.
Samordningsmodellen bidrar til økt kvalitetssikring og priskontroll, og er et utmerket medium også for entreprenøren, hevdes det.
– Entreprenøren kan benytte samordningsmodellen til å forstå og gjøre seg kjent med anlegget. Det gjør entreprenøren langt raskere på denne måten enn med kun de ca. 700 tegningene som for eksempel også er en del av arbeidsgrunnlaget for parsell 2, sier Ole Jacob Schia.
Stein Slaatsveen, ViaNova Plan og Trafikks prosjektansvarlige fremhever også entreprenørens fordeler av modellen:
– Modellen gir en mye bedre oppgaveforståelse, slik at tilbudet kan gjøres mer presist. I tillegg kan entreprenøren hente ut sine stikningsdata direkte fra fagmodellene, noe som gir fleksibilitet i forhold til å hente ut de dataene han reelt trenger, sier han.