Det blir spennende tider fremover både for den nye aktøren og konkurrenter som håper på flere kontrakter fra staten. Produksjonsavdelingen i Statens vegvesen omsetter for rundt seks milliarder kroner i året. Hele dette markedet vil nå bli åpent for fri konkurranse. Hele spekteret vil ikke bli åpent for full konkurranseutsetting fra 2003, men det vil skje gradvis i tiden fremover. Spesielt gjelder dette drifts- og vedlikeholdsoppgaver i utkant-Norge. Nettopp drifts- og vedlikeholdsoppgaver er noe av det den nye anleggsgiganten trolig kommer til å satse mye på i tiden fremover. Disse arbeidsoppgavene står nå for rundt 55 prosent av budsjettet, og de har dessuten mye personell og utstyr knyttet til dette arbeidet. Her har de i tillegg solid erfaring, og i store deler av landet vært enerådende på dette området. Produksjonsdirektøren sier han ser for seg en overgangsperiode på dette området fra to til fem år. Problemet her er egentlig byggherre, altså forvaltningsdelen i Statsens vegvesen, som må tilpasse seg en ny situasjon. - Vi frykter ikke rask konkurranseutsetting på drift- og vedlikehold. Det blir verre for byggherren, sier produksjonsdirektør Bjørn Erik Selnes til Byggeindustrien. På anleggsdelen regner han med en full konkurranseutsetting vil komme raskere. Andre satsningsområder for den nye divisjonen vil bli bro- og tunnelbygging. - Disse områdene er også noe vi har solid erfaring med. Mer om hva vi vil satse på etter at vi blir et AS ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere, sier Selnes. Interimsstyre Vi treffer dagens toppsjef for produksjonsavdelingen i sjette etasje i Vegdirektoratets base i Grenseveien. Det er for tiden full aktivitet i korridorene, og ledelsen må virkelig stå på dersom de skal kunne møte den store fristen, 1.1.2003. Blant annet må en ledelse til å styre utviklingen av det nye aksjeselskapet bli klar. - I løpet av februar skal derfor et interimsstyre være på plass. Dette styret skal ansette toppledelsen i det nye selskapet. Administrerende direktør bør komme på plass så raskt som mulig, ettersom denne personen skal være med i ansettelsen av den øvrige ledelsen. Hvis vårt forslag blir fulgt, organiseres virksomheten i tre regioner og landsdekkende asfalt- og anleggsenheter. Lederne for disse enhetene og andre toppstillinger blir selvsagt lyst ut eksternt, og det er klart vi går en spennende tid i møte. Når det gjelder pensjonsordninger forutsetter jeg at vi fortsetter med Statens Pensjonskasse, men endelig avgjørelse er ikke tatt. I et selskap vil arbeidsmiljølovens bestemmelser erstatte tjenestemannsloven, sier produksjonsdirektøren. Færre ansatte? I dag er det ca 4800 ansatte i produksjonsavdelingen. I løpet av våren legges det frem en ny organisasjonsplan. Den vil peke på en trimming av organisasjonen med enklere administrasjon og skjerping i forhold til konkurranse. Det betyr bortfall av tradisjonelle oppgaver, men også muligheter i nye markeder. Selnes understreker at dette er viktige spørsmål både for selskapet og for de ansatte, og at han ikke ønsker å gå ut med tall før denne prosessen er sluttført. - Vi skal ut i full konkurranse, og da må organisasjonen justere seg etter dette, legger Selnes til. I Statskonsults rapport 2001:10 Mer veg for pengene, heter det at det vil bli en betydelig nedbemanning, og de antyder 30-50 prosent nedbemanning, avhengig av hvilken organisasjonsmodell som velges. Når det gjelder den videre organiseringen av den nye giganten, er det fremdeles mye som er uklart. Det er fremdeles uklart hvem som skal eie selskapet. Her er det tre aktuelle alternativer: Nærings- og handelsdepartementet, Samferdsels-departementet eller Statens vegvesen. Dette blir opp til Stortinget å avgjøre. Navn? Hva navnet på den nye enheten blir er heller ikke avklart. Det blir opp til det nye styret samt ledelsen å avklare. Men Selnes ønsker å beholde deler av logoer og farger. - Jeg mener man bør beholde elementer fra Statens vegvesen. Dette kan være både farger og andre visse typer logoer, mener han. Gode rammebetingelser Men det Selnes er mest opptatt av ved omgjørelsen til et AS, er at det nye selskapet får reale rammebetingelser. At de får skikkelige muligheter til å konkurrere som et AS. Det vil si at de må få kunne ta oppdrag fra andre enn Statens vegvesen. Gått langt Løsningen med å gjøre hele produksjonsavdelingen i et statlig vegvesen om til et aksjeselskap, er ikke vanlig i verken Europa eller verden for øvrig. I dag er det bare tre land som har skilt ut sine produksjonsavdelinger i aksjeselskaper; nemlig New Zealand, Sør-Afrika og Finland. - Men i Finland er produksjon organisert som er foretak, og kan da altså ikke gå konkurs. I Sverige er de organisert som en divisjon, noe vegdirektør Olav Søfteland også ønsket. Man kan derfor si at vi har gått langt i Norge. Dessuten vil det trolig skje veldig raskt, uten noen form for mellomorganisering. Organisasjonen må derfor stå skikkelig på dersom alt skal bli klart til årsskiftet, som er et mål vi har satt oss. Det er mange beslutninger som skal fattes og vedtak som må gjennomføres. Vi har knapt tida og veien, mener han. Les mer i nr. 3 av Byggeindustriren.
