Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om ferdsel på Svalbard
* Det er i utgangspunktet lov å gå i land hvor du vil på Svalbard, men Sysselmannen har innført ferdselsreguleringer i flere områder.
* Ni kulturminneområder har ferdselsforbud hele året. Rundt alle fredede kulturminner er det en sikringssone på 100 meter hvor det er ulovlig å sette opp telt, tenne bål eller andre aktiviteter som kan forringe eller skjemme.
* I hekkeperioden fra mai til august er det forbudt å gå i land i 15 fuglereservater.
* I tillegg er flere områder helt avstengt for ferdsel. Det gjelder blant annet yngleplassen for isbjørn på Kong Karls Land og liggeplassen for hvalross og hekkeplassen på øya Moffen.
* Alle dyr og fugler er i utgangspunktet fredet og skal ikke forstyrres. Det samme gjelder blomster og planter som ikke skal plukkes.
* Spor etter menneskelig aktivitet før 1946 er automatisk fredet som kulturminner. (Kilde: Sysselmannen på Svalbard) (©NTB)
Det er mye natur å ta av på de 61.000 kvadratkilometerne øygruppen Svalbard dekker – et område som er like stort som Sinai. Men myndighetene har satt høye mål for å bevare naturen og kulturminer.
Uten skade
En utfordring for turoperatørene er hvordan deres kunder skal kunne nyte den storslåtte, men sårbare naturen og minnene etter dramatisk hverdagsliv uten å sette spor etter seg.
– Vi gjør vårt beste for ikke å gjøre skade på naturen. Det er en av våre viktigste oppgaver, sier cruisekaptein Aleksandr Gulobev som ofte er på Svalbard med det eksklusive ekspedissjonskipet Silversea Explorer.
Han er med på turen rundt hele Svalbard i regi av sammenslutningen for arktiske kystcruiseoperatører AECO. Formålet er å lage retningslinjer for hvordan en landing med turister skal foregå på flere av de mest populære stedene på Øst-Svalbard.
Retningslinjer
I forslaget til ny forvaltningsplan for Øst-Svalbard varsler myndighetene at de vil sette krav om at alle som går i land med turister skal ha slike retningslinjer på fem steder. I tillegg ligger det an til at tre av de 30 mest besøkte stedene skal stenges.
AECO vil være i forkant og har med seg eksperter på fugleliv, botanikk, biologi og arkeologi for å vurdere sårbarheten på de stedene turistene går i land.
– Vi anser dette å være en god metode for å drive forsvarlig turisme i sårbare områder. AECO ønsker å lage en uavhengig vurdering av sårbarheten som holder strenge faglige mål, sier generalsekretær i AECO, Frigg Jørgensen til NTB.
Eksklusivt reisemål
Det er ikke mange som kommer hit. Fartøyene som får lov å trafikkere Øst-Svalbard kan ikke ha mer enn 200 passasjerer, og får ikke lov å bruke tungolje. Gigantiske cruiseskip med flere tusen passasjerer er henvist til noen få landingssteder på Svalbards vestkyst.
– Øst-Svalbard besøkes av ekspedisjonscruiseskip som varierer fra små fartøy med plass til åtte-ti passasjerer til større og mer luksuriøse spesialskip, sier Jørgensen.
Ambassadører
Det er godt betalende og gjerne svært bereiste turister som velger kystcruise på Øst-Svalbard. Igjen for pennyene får de kyndig guiding og gjerne forelesninger om bord. De som reiser har en formening om forvaltning og bruk av naturen. De ser, lukter, kjenner og blir fortalt. Det gjør noe med deg.
– Vi er overbevist om at denne formen for turisme skaper miljøengasjement. Å fortelle folk verden rundt at vi må ta oss i akt for å passe på isbjørn er en ting. Men å se en isbjørn med egne øyne er noe helt annet. Summen av dette er at de får en tilgang som gjør det umulig å være ignorant, sier Frid Jørgensen.
Kulturminner
Arkeolog Kristin Prestvold kjenner alle kulturminnene på Svalbard der alle rester etter menneskelig aktivitet før 1946 automatisk er fredet. Det er ikke lov å røre verken menneskegraver, fangsthytter eller beinrester og fangstredskaper på de mange slakteplassene for hvalross og hvithval. Det skjer, men Prestvold mener likevel at kulturminnene er der også for å oppleves av besøkende.
– Turistene kan faktisk være en del av det å bevare kulturminnene på Svalbard. De blir ambassadører for det unike og spesielle på Svalbard. Ikke bare for naturen, men også ambassadører for det menneskelige i naturen. Turisme er ikke en trussel for kulturminnene når den kombineres med kunnskap og god informasjon. Da får stedene et spesielt innhold som gjør at du får lyst til å ta vare på stedet, sier Prestvold.