Et opprør mot et system

Det kommer stadig nye lover og regler. Mye av dette er velmenende og mange særgrupper jubler. Men når alt skal settes ut i livet ser vi hva dette koster.

Også innad i byggenæringen er det diskusjon om alt det nye regelverket som er kommet – og som gjør at prisen på bl a boliger har økt kraftig. Noen mener at byggenæringen har seg selv å takke for prisoppgangen. Det pekes på dårlig produktivitet, på dårlig samhandling, på dårlige produkter, dårlige løsninger og på dårlig arbeid. Ingen benekter at alt dette kan gjøres bedre, men hovedgrunnen til at alt blir så mye dyrere er selvsagt at kravene har økt formidabelt når det gjelder boligbygging (og all annen utbygging for den del). Vi har universell utforming, krav til inneklima, krav til energieffektivitet og mye mer.

Folk i byggenæringen som ellers kan ha ulike agendaer for sin samfunnsdebatt. Noen vil gjerne tekkes byråkratene og de politikere som har bygget opp dagens system. Muligens for å oppnå noe selv. Men vi tror at det er viktig at folk i byggenæringen gir klar beskjed hvor skoen trykker.

Vi må også være klar over at det er noen som til slutt må betale prisen for en bolig. I dag får ”vanlige” folk stadig større problemer med å kjøpe bolig. Dette rammer spesielt alle ungdommene som skal kjøpe sin første bolig.

Vi har nå en betydelig knapphet på boliger – spesielt i de store byene hvor presset er størst. Denne virkeligheten må politikere og byråkrater ta inn over seg. Vi trenger nå en betydelig omlegging av regelverket – og vi trenger en helt annen kraft i boligbyggingen enn den vi har sett de siste årene. Men da må vi ha politikere som våger. Da må man også ha politikere som har evnen til å velge bort en god del av alle velmenende krav. Politikerne må gå i seg selv for å rydde opp i det kaos de har skapt.

Nå ser vi at desperasjonen er i ferd med å overta. Man skal ha en bolig for en hver pris. Vi retter også en kraftig advarsel til bankene og til foreldrene som bidrar til den prisspiralen vi nå ser i boligmarkedet. Faren for at noen kan bli gjeldsslaver resten av livet er stor.

Norge er et annerledesland. Folk vet at det er ikke pengene til staten Norge som er problemet. Det er måten vi har innrettet oss som er problemet. Nå er det kanskje på tide at praktikerne – og ikke teoretikerne – tar et grep. Det er også viktig at man også i regjeringsapparater trekker veksler på dem som har livserfaring og relevant yrkeserfaring. Politiske broilere synes vi å ha nok av.

Vi trenger en ny kurs – og det er vel det også folket sier.