Konkurrerer vi på like vilkår som utenlandske entreprenører?

Samferdselsbudsjettet har vært brukt som salderingspost og man har hatt inntrykk at noen av våre ministre har vært mest fornøyd dess mindre dette budsjettet var. Bygging av infrastruktur i vårt land er blitt sett på som en kostnad istedenfor en investering for fremtiden. Vår infrastruktur har en kvalitet som ligger flere tiår bak våre konkurrenter, uansett hvilket land vi sammenligner oss med. For å si det litt populistisk så taper det norsk næringsliv i det de kjører inn på veien! Det tas nå grep i god norsk tradisjon – skippertak. Vi har penger nok i landet og for tiden er det byggeboom i anleggsbransjen, i alle fall på tunnelprosjekter.

I store deler av Europa er det stagnasjon og nedgang. Det norske tunnelmarkedet oppleves som en honningkrukke og flere utenlandske entreprenører har etablert seg allerede i landet. Og mange flere har planer om det samme. Sveits opplevde også en byggeboom på begynnelsen av årtusenskiftet. Den sveitsiske tunnelbransjen var ikke forberedt på det som skulle komme og de aller fleste oppdragene gikk til utenlandske entreprenører. Da de store tunnelprosjektene var ferdige, var det lite kompetanse tilbake i Sveits. Vi må unngå at det samme skjer i Norge nå!

At norske entreprenører har noe å lære av utenlandske entreprenører, er hevet over enhver tvil. Det er mange år siden det sist ble utført en fullprofilboret tunnel her til lands. Norge ble sett på som et foregangsland på området, men vår kompetanse på området er mer eller mindre forsvunnet. Vi har også liten kompetanse på områder som f.eks. full utstøpning for vann- og frostsikring. Her kan det absolutt lønne seg å samarbeide med utenlandske entreprenører.

Det er imidlertid svært viktig at norske og utenlandske entreprenører konkurrerer på like vilkår. Det er en kjent sak at utenlandske entreprenører betaler minstelønn og denne er for tiden rundt
183 kr/time for tunnelarbeid. De aller fleste norske entreprenørene betaler langt over 300 kr/time. Å ha en så lav minstelønn er derfor ”ris til egen bak”! EBA, MEF og Norsk Arbeidsmandsforbund burde ved første og beste anledning justere minstelønnen opp på et realistisk nivå dvs. over 300 kr/time.

Det er også all grunn til å være bekymret på om utenlandske arbeidstakere virkelig får den minstebetalingen de har krav på. Det har versert rykter i bransjen på at noen ikke reiser hjem i friperiodene sine, men jobber på andre byggeplasser for ”klinkekuler og glansbilder”. Og er vi 100 % sikre på at det ikke finnes andre ordninger som gjør at utbetalingen av minstelønnen er nærmest et skalkeskjul? Norske myndigheter har et ansvar for å følge dette opp. Dess lengre vekk arbeidstakerne kommer fra Norge, dess vanskeligere er det å ha en god kontroll.

De aller fleste eiere av norske entreprenørselskaper må betale formueskatt. Formuesskatt er en skatt på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Eierne er som regel nødt til å finansiere formueskatten ved å ta utbytte fra selskapet. Dersom man får 1,0 mill i formueskatt må man ta ut nærmere 1,4 mill. for å betale formueskatt og utbytteskatt. Utenlandske selskaper slipper imidlertid å betale formueskatt i Norge. Vi som norsk aktør får ”tredd en ryggsekk” på oss og dette gjør at norske entreprenører blir mindre konkurransedyktig i vårt eget hjemland! En god del av næringslivet i Norge er oppkjøpt av utenlandske eiere. Disse slipper også å betale formueskatt. Dette er en særnorsk skatt og virker direkte konkurransevridende og svekker konkurranseevnen til norske bedrifter. På en måte er det bedre for norske bedrifter blir utenlandsk eid, da beholder man i alle fall kapitalen i bedriften. Paradoksalt slipper offentlige eide bedrifter å betale formueskatt.

Norske byggherrer har lenge ønsket utenlandske entreprenører velkommen. Som norsk entreprenør har jeg stor respekt for dette. Men det forventes at de samme byggherrene setter de samme kravene til utenlandske entreprenører som de gjør til de norske. Byggherrene må ikke akseptere at utførelsen av arbeidene ikke fyller de samme krav til kvalitet, HMS, ytre miljø etc. som følge av språkvanskeligheter og kulturforskjeller. Det finnes eksempler på at utenlandske entreprenører har sluppet unna med forhold som aldri har blitt akseptert hos noen norsk entreprenør.

Vi må i alle fall ikke stille oss slik til at den norske tunnelarbeideren opplever det samme skjebne som norske sjømannen opplevde på 70-tallet! Min påstand er at ingen kan konkurrere med norske tunnelarbeideren når det gjelder kompetanse, utførelse, kvalitet og effektivitet. Men det fordrer at det konkurreres på like vilkår. Det er helt uakseptabelt at byggeboom skal medføre at vi mister den norske tunnelarbeideren. Det har Norge kort og godt ikke råd til. Og her har hele bransjen et ansvar.