Les Byggeindustrien digitalt
Bransjeaktører spår økte vann- og kloakkavgifter og utfordrer kommunene til å bli flinkere til å informere brukerne om sine «hemmelige tjenester» når gebyrene økes. Dessuten ønskes flere aktører på banen for å presse på for økt utskiftningstakt.
I rådgivermiljøet har man i flere år registrert det økende forfallet på norsk infrastruktur generelt og for vann- og avløpsanlegg spesielt. På Byggedagene 2010 la RIF frem rapporten State of the Nation som slo fast at vannforsyningen her til lands kun får karakteren 3 av 5 mulige, samtidig som utviklingen er flat. For avløpsnettet var situasjonen verre med karakteren 2 kombinert med at utviklingen faktisk er synkende.
Høy lekkasjeprosent
Og ferske tall fra kommunal vannforsyning viser at i fjor var lekkasjeprosenten på vannledningsnettet hele 32 prosent. Variasjonene mellom kommunene er store. For en region som Romerike svinger lekkasjeprosenten fra hele 65 prosent i Hurdal til 13 prosent i Ullensaker. Norge er faktisk en versting i Europa. Bare i Bulgaria lekker det ut mer drikkevann. Danmark opererer med 6-7 prosent, mens de fleste andre europeiske land ligger på åtte til 20 prosent.
I fjor ble kun 0,44 prosent av spillvannsnettet skiftet ut. Dette betyr i praksis aldring av nettet og at det vil ta over 200 år å fornye hele spillvannsnettet. For det kommunale vannledningsnettet var fornyelsesgraden på 0,6 prosent som betyr at det vil ta nærmere 160 år å fornye hele ledningsnettet.
Gamle og slitte avløpsrør øker faren for tilstopping og kjelleroversvømmelser samt kloakkforurensning i vassdrag. Epidemier kan true når kloakk trenger inn i drikkevannsledninger som ligger i samme grøft. Videre fører høy lekkasjeprosent i vannrørene til at det må produseres mer renset vann enn nødvendig som er kostnadsdrivende.
Finansiering av kommunalt vann- og avløpsnett gjøres etter selvkostprinsippet. Dette innebærer at forbrukerne gjennom vann- og kloakkavgift bekoster oppgradering og vedlikehold av VA-nettet.
Kritisk til media
Sivilingeniøren Kirsten Sannerhaugen, som er leder for prosjekteringsavdelingen til Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP), konstaterer at lekkasjer på VA-nettet er uhygienisk, kostbart, lite miljøvennlig samt uetisk i et globalt perspektiv preget av vannmangel. Hun er heller ikke særlig begeistret for media som presenterer rankinglister hvor kommuner med lavest avgiftsnivå fremheves som vinnere.
– Vann er det viktigste næringsmiddelet vi har. Derfor må kvaliteten på VA-nettet fremheves. Jeg har ennå ikke sett en oversikt som viser kvaliteten på denne type offentlige tjenester, og hvor stor mulighet den enkelte kommune har til å forbedre sitt VA-nett i forhold til disponible midler, kommenterer hun.
Senioringeniør og kollega Erling Amdahl konstaterer at et fra før dårlige VA-nett er i ferd med å forfalle fortere enn kommunene klarer å oppgradere dem.
– Utskiftningstakten må opp. Derfor vil gebyrene komme til å øke i tiden fremover. Her går bare utviklingen en vei, sier han og opplyser at mange kommuner kunne latt være å gå med vanningsforbud på sommeren hvis lekkasjene i ledningsnettet ikke hadde vært så omfattende.
Ingen valgvinner
I bransjen har man lenge innsett at økte kommunale gebyrer til mer satsing på VA ikke er noen valgvinner for politikere som skal gjenvelges. Kirsten Sannerhaugen har følgende råd til politikerne og handlingslammede kommuner.
– Har man ønske om å forbedre VA-nettet så må det informeres til forbrukerne i konkrete og håndgripelige ordelag hva man får igjen for avgiftene som betales inn. Slik informasjon er nærmest total fraværende i dagens situasjon. Folk er fornøyde bare det kommer vann ut av springen og tenker ikke så mye på kvaliteten på hva som kommer ut og hva som skjer ved ledningsbrudd. De klarer heller ikke å forholde seg til noe som ligger under bakken og som de ikke ser, sier hun og påpeker at VA i litt humoristisk sammenheng blir karakterisert som ”kommunenes hemmelige tjenester”.
Løfter interessen
Selv har ØRP gått foran for å løfte VA og bransjen opp og frem i folks bevissthet. Rådgiverselskapet har i tre år på rad kåret den kommunen i sitt nedslagsfelt på Romerike som er best på forbedring av eget vann- og avløpsnett. En jury bestående av fagfolk fra selskapet har vurdert blant annet lekkasjeprosenten på vannledningsnettet, antall brudd på ledningene samt gitt en totalvurdering av aktiviteten. For avløp har man i tillegg til en aktivitetsvurdering også sett nærmere på antall kloakkstopp og oversvømmelse av kjellere.
– Vi oppfordrer ordførerne til å konkurrere om hvem som kan vise til den beste forbedringen på tjenestene, kommenterer Sannerhaugen som i år også var juryleder. Vinneren ble Sørum kommune som fikk utdelt blomster og diplom av fylkesordfører Nils Aage Jegstad med regionsavisen Romerike Blad på plass med journalist og fotograf.
Sannerhaugen er glad for at også forsikringsbransjen har engasjert seg i saken.
– Det nytter ikke at bare fagfolkene i kommunene synes at vann og avløp er viktig. Mange må gjøre en innsats for å løfte frem behovet for økt utskiftning. Vi har invitert forsikringsbransjen med på laget og er glad for at de også har engasjert seg for at investeringene til VA må økes, opplyser hun.