Ordinære studenter med studiekompetanse oppnår oftere strykkarakter i flere sammenlignbare fag. Yrkesfaglig studenter er nå i ferd med å danke ut studenter med studiekompetanse, sier Skree. En ny evalueringsrapport viser at Y-VEI-studenter gjør det gjennomgående langt bedre enn studenter med allmennfaglig bakgrunn og studiekompetanse. - Arbeidsmoralen og motivasjonen er langt høyere hos Y-VEIS-studentene. For HiT er det en overraskende og oppsiktsvekkende utvikling. Det viser at skolen en riktig beslutning da de etablerte Y-VEIEN (Yrkesfaglig Videregående til Elektroingeniør) i 2002. Samarbeidet og den økonomiske støtten til HiT har vært en viktig forutsetning for opprettelsen av studiet, sier Skree. Innen faget elektriske anlegg (som bygger på praktisk erfaring og matematikk) kommer Y_VEI-studenter dramatisk bedre ut. I teoretiske fag er forskjellen mindre, men også her gjør Y-VEI-studenter det gjennomgående langt bedre. Situasjonen er så alvorlig for studenter med allmennfaglig bakgrunn, at skoleledelsen vurderer å iverksette spesialundervisning for å høyne karakternivået. Av ti sammenlignbare fag er forskjellen fra 1 til 2 karaktertrinn i favør av Y-veien. Spesielt innen elektriske maskiner, elektrisitetteori og reguleringsteknikk er forskjellen merkbar. Det er kun innen objektbasert programmering at forskjellen er neglisjerbar. Forskjellen er også mindre innen fagene organisasjon og ledelse, til tross for at studenter med allmennfaglig studieretning har bedre samfunnsfaglig kompetanse. Forklaringen skyldes trolig høyere arbeidsmoral blant Y-VEI-studenter, sier Skree. Studenter med allmennfaglig bakgrunn har vesentlig høyere strykprosent. Gjennomføringsgraden er ca 60 % for de med allmennfaglig bakgrunn, mens den er over 70 % på Y-veien. Sjansene for å få jobb etter endt utdannelse er meget god. Næringslivet har behov for studenter med fagbrev og ingeniørutdanning, sier Skree. Etter at det første ingeniørkullet fra Elektrolinjene uteksamineres i juni i år, vil myndighetene vurdere om den skal gjøres permanent. Myndighetene må gi samme rammebetingelser for Y-veien som for allmennfaglig studieretning, sier Skree. Reform 94 var med på å heve kvaliteten på yrkesfagene. Y-veien er en videreføring av denne reformen og et bevis på at det er en farbar utdanningsvei. På sikt er jeg overbevisst om at flere høgskoler i Norge vil etablerer tilsvarende utdanningstilbud.
