Stavanger Konserthus

Stavanger Konserthus

Sted: Stavanger

Prosjekttype: Konserthus

Btoareal: 13.800 kvm

Totale prosjektkostnader:
1,2 milliarder kroner

Byggherre:
Nytt konserthus i Stavanger IKS

Prosjekt- og byggeledelse:
Nytt konserthus i Stavanger IKS

Byggeleder fremdrift rigg
og driftsansvarlig:

Nyland Byggeadministrasjon

Byggeleder elektro:
Ekrheim Elconsult

Byggeleder sceneteknikk:
Trøndelag Teater

Byggeleder VVS/utomhus: Sweco

Entreprisemodell:
Byggherrestyrte sideentrepriser

Arkitekt: Ratio Arkitekter
(tidl. Medplan og BGO)

Entreprisemodell:
Byggherrestyrte sideentrepriser

Rådgivere: RIB: Hjellnes Consult - RIE/RIV: ÅF-Consult - RIAKU: Sinus - Sceneteknikk: AIX arkitekter AB - Geo: Multiconsult

Sideentreprenører/leverandører: Gravearbeider/utomhus: T. Stange-
land Maskin - Peling: Kynningsrud Fundamentering - Oppmåling: Anko - Betongarbeider/ brann- og lyd-
tetting: Kruse Smith - Heis: Reber Schindler - Utv. tømrer: Faber Bygg - Rørlegger/ elektriker: Apply TB - El svakstrøm: Rogaland Elektro - Ventilasjon: GK Norge - Betong-
elementfasader: AS Betong - Stålarbeider: Ruukki - Taktekker: Sandnes Tak - Glassfasade og glasstak: Hubro - Maler: Lund & Vaaland - Teleskopamfi inkl.stoler: Skeie - Metallarbeider: Stokke Stål - Mur-, puss-, flis- og natursteins-
arbeider: Chem-Con - Innv. tømrer: Sagen - Overmaskineri/under-
maskineri: Waagner Biro - Leie, drift stillaser, heiser, lifter: Bautas - Orgel: Ryde&Berg - Gulvlegger: Interiørhuset T. Lund - Himlignsarbeider: Acusto - Scenebelysning infrastruktur: BICO Profesjonell - Tregulv: Frapont - Salstoler: Poltrona Frau - Akustiske overflater/ balkongfronter/ fast innredning: Lindner - Innredninger: Magnar Eikeland - Lev. fliser: Fagflis Sandnes - Scenebelysning: Hove Lysdesign - Arkitektur belysning: Apply TB - Lås/beslag: Mellon - Byggrenhold: RenTec

Ni år etter at Ratio Arkitekter (den gang Medplan) vant arkitektkon-
kurransen om Stavanger Konserthus med sitt utkast «I Boks» åpner konserthuset sine dører 15. september.

To bokser – i rød betong og glass – omslutter  orkestersal og flerbrukssal.

– Prosessen har vært helt fantastisk, og konserthuset i dag ligner veldig på konkurranseforslaget. Alle hoved-
trekkene fra utkastet er ivaretatt, og selv om vi har hatt noen utfordringer med hensyn på funksjonsdetaljer, har konseptet – fordi det var så enkelt og sterkt – overlevd. Vi er svært fornøyd og vi tror byen og brukerne blir fornøyd, sier en meget entusiastisk arkitekt Per Christian Brynildsen i Ratio Arkitekter.

Komplementære saler
Han peker på at hele ideen gikk ut på to tilnærmet like store saler i volum, men veldig forskjellige i funksjon. Det har vært utgangspunktet for hele arkitekturen.

Den ene salen for akustisk musikk er spesialtegnet, nettopp fordi at man kan spille ett instrument og allikevel fylle rommet. Med sittende publikum er det 1500 seter i orkestersalen og ca 900 seter i flerbrukssalen. Med flatt gulv er det plass til 1900 i flerbrukssalen og enda flere mennesker i orkestersalen som til sammen utgjør to komplemen-
tære saler. Foajeen skal brukes til uformelt spilleområde.

Svevende mezzanin
Mezzaninen ser ut som den svever. Brynildsen kaller det «No hands – arkitektur».

– Men selvfølgelig henger den i stålstag i takkonstruksjonen uten synlige konstruksjoner eller søyler. Fra pause-
planet en etasje opp fra bakken, er det kledd med granitt, og det er mye synlig betong. Et ganske røft rom med åpen metallhimling under takkonstruksjonen. På et mellomplan – et mezzanin – henger det en trekledd mer organisk form, som vi kaller en ouvertyre eller introduksjon til orkestersalen – en maksimal kontrast ved at den er myk i formene i motsetning til den kantede geometrien og de harde kantene i foajeen. Man kan gå opp en organisk formet trapp for å understreke de myke bevegelsene i rommet. Man ser og blir sett, ser opp og ser ned, tilbake til byen og ut på forplassen. I tillegg er det en fantastisk utsikt mot havnebassenget og Ryfylkeheiene i bakkant. Det er gitt rom for en lysskulptur kalt «Skylight», som er usedvanlig stor til å være et kunstverk, og som man må forholde seg til når man går rundt i rommet, forteller Brynildsen.

Dobbel glassfasade
Den doble glassfasaden brukes klimatisk for ventilasjon og isolerer bedre. I tillegg har konserthuset oppdaget potensialet. – Mellom glassene ligger gangbaner for hver etasje som kan brukes til ballett, dans og installasjoner. Bare fantasien setter grenser.

Orkestersal med sjel
Orkestersalen er helt kledd i tre, og han beskriver den som et tandert instrument, som en fiolin som ligger godt beskyttet inne i kassen.

– Når man går inn i salen er man på en måte inne i instrumentet. Vi har brukt oljet lønn som tresort på veggene. Samme tresort brukes også i bunnen og på sidene i en fiolin. Målet har vært å skape en varm sal uten at den blir for mørk. Det har vært en hårfin balanse. Det største komplimentet har vi fått fra musikerne som synes at salen har sjel, sier en fornøyd Brynildsen.

Rød betongboks
Den røde betongboksen omslutter konsertsalen og har en helt annen karakter enn foajeen med pussede hvite vegger og mørke gulv og vinduer som hull i veggen, sier Brynildsen og fortsetter:

– Når jeg ser på alle fargeprøvene er jeg nesten overasket over at vi ikke ga opp, fordi det var så vanskelig å finne en god farge. Men til slutt ble vi meget fornøyd med det røde, gjennomfargede glasset som består av en tredjedel klart glass, en tredjedel Drammens-granitt og en tredjedel jernoksydfarget sement. Til sammen er det blitt en spennende overflate, som er slipt helt blank slik at den reflekterer rommene rundt. En edel betong, synes han.

Utvendig har fasadene ikke glassbetong på hele flaten.

– Vi samarbeidet med AS Betong og SINTEF for å være sikre på at det var en teknisk tilfredsstillende løsning. Glassbetongen fikk et redusert omfang. Den er plassert i mindre felter som vi har satt sammen til å tegne et mønster på fasaden som er i tråd med hovedideen. I utgangspunket ønsker man at et slikt betongbygg skal være plasstøpt. Men det er selvfølgelig umulig å få til i hvert fall innen normal økonomi. Det er delt opp i betongelementer opp til 4,2 x 8,5 meter som er stablet og fuget opp slik at de nederste fugene ligger tettere, som om de øverste platene nærmest har presset de nederste tettere sammen, som geologiske lag. Et mønster som skal gjøre fasaden mer interessant, forklarer Brynildsen.

Flerbrukssal
Glassboksen er en omhylling av flerbrukssalen. Den er i motsetning til orkestersalen kledd med metallkassetter og metallplater både utvendig og innvendig. Innvendig er det dyp blå metallkassetter som er brukket opp i flater for å spre lyden. På balkongfrontene er det strekkmetall med ledbelysning, som gir den et røft, verkstedaktig preg for å understreke fleksibiliteten.

– Den kan bygges om, og den tåler et trøkk. Metallplatene utvendig gjør at den tåler å stå i en glassboks. På den måten har vi prøvd å gjøre salene maksimalt forskjellige, understreker han.

Sedumtaket er valgt av flere grunner. Det beskytter membranen under og fordøyer avrenningen så man ikke får de kraftige belastningene og virker lydisolerende og beskytter orkestersalen mot støy. 

Tredje salen
Forplassen er Brynildsen fristet til å kalle «den tredje salen» et amfi med rom for utendørskonserter. – Den direkte sydvendte fasaden beskytter veldig godt og gjør forplassen veldig lun. Det er amfi og terrasser rundt hele plassen, og meningen er at den skal bli et uterom til forskjellige formål, alt fra dukketeater til rockekonserter. Uteamfiet er bygget opp med 50 cm høye terrasser, da har man generelt ikke krav til beskyttelse. Det hører med til et uteamfi og er brukt arkitektonisk til å lage terrasser. Vegger som er høyere er delt opp til halv meters kotene. Vi har brukt ideen med geologiske lag med forkastninger og forskyvninger og beplantning i sprekkene i kombinasjon av betong og naturstein. Under landskapet ligger parkeringshuset for 300-400 biler. Inngangen til P-huset er brukt til kunstnerisk utsmykning i mosaikk og forskjel-lige farger som bryter opp det grå uttrykket som betong og granitt gir.

Utstillingsmonter
Med lyset på plass innvendig, og når mørket faller på om kvelden «vrenger» huset seg. Det innvendige blir synlig fra utsiden, og man skimter den merkelige kunstinstallasjonen, med den myke mezzaninen, den røde veggen bak glassveggen og et blått lys i takkonstruksjonen. Brynildsen beskriver det som en utstillingsmonter på det spennende som skal foregå inne i huset.

I mål
Det er en meget tilfreds byggeleder Bjørn Mikalsen i Nytt konserthus i Stavanger IKS som ser seg tilbake. Han har fulgt prosjektet siden arkitektkonkurransen ble avholdt for ni år siden og koordinert byggeprosessen i fire og et halvt år.

– Vi har kommet i mål og overleverer bygget til drift 1. september med åpning 15. september.

Han medgir at det akkurat nå skal bli godt å overlevere, men at byggeprosessen senere nok kommer til å bli et savn. Han har koordinert 39 entrepriser med 31 ulike firma.

– Det har vært mange små milepeler som vi virkelig så fram til – og holdt framdriften. Han trekker fram betongentreprisen – den dagen betongen reiste seg fra grunnen og opp til bakkenivå på kote 3,8 – og da Ruukki leverte stålfagverket, og den største mobilkranen fra T. Stangeland Maskin løftet det på plass – og fikk tett bygg.

– Noen ganger følte vi at arbeidet var fullstendig på stedet hvil, og hvordan skulle vi i Herrens navn komme i mål. Parallelt med bygging og koordineringsmøter foregikk prosjektering. Vi var ikke kommet så langt i prosjekteringen, som vi var med byggingen. Det ble mye ekstrajobbing, og vi måtte begynne med bygningsdeler som måtte forseres, forklarer han og tilføyer at han blir litt rørt av den store interessen baser og prosjektledere har for konserthuset.

– Som byggeleder kan jeg med stolthet si at vi aldri har hatt store konfrontasjonen, selv om vi saktens kunne være uenige. Vi er en liten organisasjon som kjører 39 delte entrepriser. Baser og prosjektledere blir som en liten familie med samme felles mål – å ferdigstille et konserthus, sier Mikalsen.

Etterklangstid
Før testkonsertene ble etterklangs tiden testet på tom sal og hadde en etterklangstid på 2,5, der kravene sier at den skal være opp mot 2.

– Det er langt lettere å ta etterklangstiden ned enn å forlenge den. Da brukes de akustiske teppene på veggene som blir trukket ned og justert sammen med den bevegelige himlingen, som kan senkes seks meter, forklarer han. Mikalsen er meget fornøyd med at de har lykkes så godt med den viktige akustikken.

– Dyktige medarbeidere har gjort sitt til at vi har lykkes, fastslår han. 

Tekst: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter