Hadeland videregående skole

Hadeland videregående skole

Sted: Gran

Prosjekttype: Videregående skole og flerbruskhus med blant annet kultursal, idrettshall og bibliotek.

Areal: Ca 19.000 kvm

Entreprisekostnad eks. mva:
Ca 420 millioner kroner

Byggherre: Oppland Fylkeskommune

Totalentreprenør: Opplandbygg
(Arbeidsfellesskap Miljøbygg og Oppland Entreprenør)

Arkitekt: Arkitektgruppen Lille Frøen

Tekniske entreprenører: Elektro: Moelven Elektro - Rør: Bravida - Ventilasjon: Bryn Ventilasjon - Sprinkleranlegg: SP Sprinkler

Landskapsarkitekt:
Bjørbekk Lindheim

Interiørarkitekt: Kapsel Design

Rådgivere: RIB: Eiendomsprosjek-
tering - RIV: Bright VVS - RIE: Electronova - RIG: Rambøll og NGI - RIBr: Norsk Brannvernforening - Utvendig VA-anlegg: Cowi - Energisparing: KanEnergi

Underentreprenører/leverandører: Prefab.betong: Spenncon - Peling: Seierstad Pelemaskiner - Heis: Kone - Fjernvarme: Norske Varmeleveranse - Kjøkken: Metos - Glassfasader: Sagstuen - Stålkonstruksjon: Almek - Vinduer: Lian Trevarefabrikk - Massivtre: Moelven Massivtre (avviklet) - Limtre: Moelven Limtre - Lett-Tak konstruksjon: Lett-Tak - Taktekking: Icopal Tak - Porter: Crawford - Mur og flislegging: Mjøsen Murmesterforretning - Parkett: ParkettPartner - Gulvbelegg: Ragnar Andersson - Himlinger/glassvegger: Tøftum Innredning - Maling: A. Lynnebakken & Sønn - Rekkverk og trapper: Brødrene Midthaug - Sportsgulv og idrettsutstyr: Scandi Sport - Foldevegger: Miljøvegger - Persienner: Scandic Markiser - Lås og beslag: Møller Undall - Byggevarer og ståldører: Maxbo - Rullegitter: Nor-Safe - Teleskoptribune: Fora-Form - Grunn og utomhus: Rune Øvergård (konkurs).

Hadeland kan ikke bare skryte av at de nå har en av landets flotteste videregående skoler. De har også fått et idretts- og kulturbygg som vil være til glede for hele distriktet.

Etter rundt to år med hektisk byggevirksomhet sto Hadeland videregående skole klar til skolestart i august. Det drøye 19.000 kvm store bygget ligger i sentrum av Gran og huser i hovedsak videregående skole med en kapasitet på 850 elever, bibliotek, kultursal med plass til 400 personer og en 2000 kvm stor idrettshall.

Oppland Fylkeskommune har investert ca 640 millioner kroner i nybygget. Prosjektet er dermed et av de største som er gjennomført i Oppland etter Lillehammer OL.

Hadeland videregående skole er utviklet og gjennomført som et totalprosjekt av en prosjektgruppe bestående av Opplandbygg ANS (arbeidsfellesskap mellom Oppland Entreprenør AS og Miljøbygg AS) og Arkitektgruppen Lille Frøen AS, samt tekniske entreprenør og rådgivere.

Unikt uttrykk
Arkitektgruppen Lille Frøen har spesialisert seg på ulike undervisningsbygg og har etter hvert opparbeidet seg en CV med en rekke barnehage-, skole- og universitetsbygg. Arkitekt Stein Sole har stor tro på spesialisering, men understreker at de er opptatt av å tenke nytt i alle prosjekter.

– Vi synes det er viktig å ikke lage en kopi av noe vi har laget tidligere, men få til et unikt uttrykk tilpasset hver enkelt tomt, sier Sole.

Han opplyser at Hadeland videregående skole arealmessig er et av de største prosjektene Arkitektgruppen Lille Frøen har hatt. Han sier det har vært viktig å bryte opp den store bygningsmassen. To hovedgrep i den sammenheng er den lett synlige røde boksen rundt biblioteket og kultursalen som også ligger som en egen boks i bygningsmassen. Sole påpeker også at det å legge idrettshallen under bakken har vært viktig med tanke på å unngå en for massiv bygningsmasse.

– Bygget ligger godt ned i terrenget. Vi har lagt vekt på at det ikke skal være for dominant, men samtidig er det viktig at bygget vises frem som både en skole, et kulturhus og et bibliotek, sier Sole.

Prestisjeprosjekt
Ole Arnt Tabuk, prosjektsjef for Opplandbygg, legger ikke skjul på at de to innlandsentreprenørene har lagt litt ekstra prestisje i dette prosjektet. Han er derfor veldig fornøyd med at arbeidsfellesskapet både har holdt økonomien i prosjektet og de overleverte til avtalt tid.

– Det har egentlig vært en veldig trivelig byggesak. Vi har samarbeidet godt i prosjektgruppen og vi har hatt med oss en flink og løsningsorientert arkitekt. Vi har også samarbeidet godt med byggherre og bruker virker veldig fornøyde. Rektor har faktisk omtalt prosjektet som landets flotteste skole, sier en godt fornøyd prosjektsjef.

Arkitekt Stein Sole roser også samarbeidsklimaet i prosjektet. Han vektlegger hvor viktig samspill er for å få best mulig kvalitet på prosjektet.

– Det viktigste i et slikt prosjekt er at alle drar i samme retning og bidrar til å finne de beste løsningene med de pengene som er til disposisjon. Vi har nå holdt på med diverse totalentrepriser med samspill i minst ti år og vi synes det fungerer bra, sier Sole.

Har bygget sammen før
Det er den tredje videregående skolen Opplandbygg bygger. Tidligere har arbeidsfellesskapet bygget Valdres videregående skole og Gjøvik videregående skole, men med en kontraktssum på cirka 420 millioner eks. mva er Hadeland videregående skole det desidert største de har gjennomført.

– Vi velger arbeidsfellesskap fordi vi da får to organisasjoner å spille på når vi skal konkurrere mot de store entreprenørene. Når vi går to firmaer sammen slipper vi også å binde opp for store ressurser i ett prosjekt, sier Tabuk.

Opplandbygg har styrt prosjektet med en organisasjon bestående av to fra hvert firma. I tillegg har de hatt en egen funksjonær på HMS.

– Vi har samarbeidet godt og styrt det som en helt vanlig byggesak med ett firma, sier Tabuk.

Ifølge byggeplassleder Lars Skoglund har arbeidsfellesskapet på det meste hatt 45 egne håndverkere i sving.

– Vi skulle egentlig leie inn en del ressurser, men markedet ble roligere enn ventet og vi har derfor kjørt både snekker-, tømrer- og betongarbeider med kun egenansatte, sirer han.

Svartskifer og myr
Funnet av svartskifer i grunnen skapte utfordringer i starten av prosjektet. Ole Arnt Tabuk sier de hadde en real diskusjonsrunde med byggherre både med tanke på løsning og økonomisk kompensasjon.

– Et prosjekt kan fort kjøre seg fast med en slik sak, men i dette tilfeller tenkte alle på prosjektets beste og vi kom raskt til enighet og det økonomiske ble løst på en ryddig måte, sier Tabuk.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) ble leid inn i prosjektet for å vurdere svartskiferen. Det ble til slutt valgt en løsning med magerbetong oppå svartskiferen før alt ble avisolert med asfaltmembran.

Men svartskifer var ikke eneste utfordring i grunnen. Halvparten av tomta ligger nemlig på et myrområde med rundt 17 meter ned til fjell. Byggeplassleder Lars Skoglund forteller at de løste pelearbeidene på en god og rasjonell måte.

– Pelearbeidene skulle utføres i mars, men allerede i januar måkte vi bort snø på tomta slik at det ble skikkelig tele i myra. Under pelearbeidene kunne vi utnytte telas bæredyktighet og det gjorde peleprosessen langt enklere, sier Skoglund.

Treprosjekt
Oppland Fylkeskommune bestemte tidlig at Hadeland videregående skole skulle være et treprosjekt. Opprinnelig var det et ønske om å bruke mye massivtre, men løsningene ble for kostbare og til slutt var det kun biblioteket som fikk vegg- og takelementer i massivtre.

– Det øvrige bygget er et tradisjonelt bygg med råbygg i prefab betong og noe stål og yttervegger er i tradisjonelt bindingsverk. I fasadene er det brukt vedlikeholdsfri malmfuru fra Drevsjø og det er også mye innslag av tre innendørs, sier Tabuk.

Produserte veggelementer
Opplandbygg valgte å bygge alle ytterveggene i elementer på byggeplass. Arbeidsfellesskapet ferdigstilte tidlig et garasjebygg i tilknytning til skolen og tok det i bruk til produksjon av 7,20 meter brede og en etasje høye veggelementer. Det var kun panel som gjensto da elementene ble heist på plass.

– Vi så mange fordeler med dette, blant annet kunne vi produsere veggelementer mens vi holdt på med prefab. Vi hadde et lag med to til tre mann som produserte elementene og et lag med to mann som monterte, forteller Tabuk.

Lars Skoglund er sikker på at veggelementproduksjon i tørre omgivelser gjør noe med kvaliteten på leveransen og ikke minst mener han at det har gitt enorme logistiske fordeler rundt håndtering av materialer og avfall.

– Det er veldig vanskelig å anslå hvor mye tid vi sparte på å produsere ferdige veggelementer, men jeg vil tippe tidsbesparelsen ligger på rundt 40 prosent. I tillegg oppnår man en mye bedre materialutnyttelse, hevder Skoglund.

Særdeles gode tetthetsmålinger
Hadeland videregående skole kommer inn under energiklasse B, men ifølge Ole Arnt Tabuk har de gjort en del grep som gjør at bygget ligger veldig nært kravene i energiklasse A.

– Vi har fokusert på de energielementene som koster minst, men gir mest energiparing. I den sammenheng har stor fokus på tetthet vært viktig, men vi har også gjort noen grep på styring av lys og behovstyrt ventilasjon, opplyser Tabuk.

Da bygget var tett leide Opplandbygg inn et firma som utførte tetthetsprøve av hele bygget samtidig. Resultatet var oppløftende.

– Tetthetskravet vi forholdt oss til var 1,0 og passivhuskravet er som kjent 0,6. Målingene som ble utført viste en tetthet på 0,34 og da snakker vi i samtlige 19.000 kvm, sier Tabuk fornøyd.

Tekst og foto: Ådne Homleid


Flere prosjekter