Skadberg skole

Skadberg skole

 Sted: Skadberg, Sola

Prosjekttype: Nybygg, skole

Totalkostnad inkl mva:
234 millioner kroner

Bruttoareal: 12.000 kvm

Byggherre: Sola kommune

Byggeledelse: Novaform

Arkitekt: Arkipartner

Landskapsarkitekt: Rambøll

Rådgivere: RIB: Cowi - RIV og RIGeo: Multiconsult - RIE: Ekrheim Elkonsult - RIBr: Branncon - RIAku: Sinus

Underentreprenører/leverandører: Graving, grunnarbeider og utomhusanlegg: T Stangeland Maskin - Betongarbeider: AF Rogaland Entreprenør - Betongelementer: Spenncon - Stålkonstruksjoner: Riska Sveis - Taktekking: Protan - Glass- og alu.arbeider: Rubicon - Dører, lås og beslag: Mellon - Tømrer: Faber Bygg - Maler, gulvlegger og murer: T. Lund - Rørlegger: Simex - Elektro: Rogaland Elektro - Ventilasjon: URD Klima - SD-anlegg: Apply - Sportsbelegg i flerbrukshall: Gulv og Takteknikk - Hoppegrop: Euro Gymnastic Equipment - Branntetting: Firesafe - Inventar: Kinnarps - Heiser: Thyssen-Krupp Elevator - Rydding av byggeplass: Raugstad

På Skadberg i Sola kommune har elever og lærere tatt i bruk en moderne, miljøvennlig og energivennlig skole.

Skadberg skole er på 12.000 kvm og har en totalpris på 234 millioner kroner inkl mva. Tiltakshaver er Sola kommune, ved avdeling for Eiendomsforvaltning. Skolen er tegnet av Arkipartner og ført opp i delte entrepriser. Novaform har vært byggeleder. Byggearbeidene startet i september 2010.

Ønsker fornøyde brukere
Skadberg skole er en barneskole og rommer SFO. Skolen har ca 414 elever og har drøyt 50 ansatte. Skolen erstatter gamle Stangeland skole som er lagt ned. Utenfor bygget er det lekeområder og grøntområder og det skal bygges en ballbinge og en fortballbane med grusdekke.

Rektor Grete Jensen sier hun har store forventninger til at Skadberg skole skal bli en god læringsarena og få et godt omdømme.

– Da får vi fornøyde brukere. En enestående bygningsmasse og flinke lærere gir et godt grunnlag for å oppnå det.

21 meters høydeforskjell
Skolen ligger på Skadberg, en drøy kilometer øst for Sola sentrum. Tomten er skrånende. Det er 21 meters høydeforskjell på øverste og nederste del av bygget. Tomten er på 22 mål og består av fjell og morenemasser. Knut Atle Aalefjær forteller at siden tilluft til ventilasjonsanleggene føres inn gjennom kanaler dypt under bygget måtte morenemassene skiftes ut.

– Mye morenemasse har blitt skiftet ut med sprengsteinsmasser. Vi har også bygget et fordrøyningsbasseng på 364 kubikkmeter under den nedre enden av bygget. Det er radonduk under hele bygget.

Sju sidefløyer
Skolebygget har en langsgående hovedkropp og sju fløyer til sidene. Den langsgående delen inneholder ett stort rom som virker som transportåre og vrimleområde. Den har fire ulike nivå. Fire av fløyene inneholder klassebaser, en rommer både klassebaser og administrasjon, en rommer musikkavdeling og den siste en flerbrukshall.

Bærende konstruksjon er i plasstøpt betong, hulldekker og stål. Hovedfløyen og flerbrukshallen har tak av q-dekker, som er isolert og tekket med folie. De andre fløyene har tak av isolerte og folietekkede hulldekker. Fasadene er enten i glass, liggende royalimpregnert trekledning eller teglforblending. Flerbrukshallen har Paroc-elementer i fasadene. Der er fliser på gulvet i hovedfløyen, belegg i klassebasene, parkett i musikkrommene og sportsgulv i flerbrukshallen.

Det var tett bygg før gulvstøp ble gjennomført. Bygget ble tørket ut med å sette på varme i alle gulvene. Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen. Det er lagt vekt på å bygge et vedlikeholdsvennlig bygg med lang levetid. Derfor er det blant annet brukt royalimpregnert kledning og aluminiumskarmer. Hele bygget har universell utforming (Tek07, med elementer fra Tek10).

Energiklasse B
Oppvarming skjer med vannbåren gulvvarme basert på fjernvarme. Skolebygget har et beregnet energibruk på 104,4 kWh per kvm per år, noe som gir skolen energimerke B. Forskriftskravet er 135 kWh. Det er 25 cm isolasjon i veggene og 40 cm i taket. Vinduene har U-verdi på 1,0 og glassfasadene på 1,24.

Skolen har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Tekniske installasjoner styres via sentral driftskontroll. Bygget er fullsprinklet. Mot sør har bygget solavskjerming med utvendige persienner. To parkeringsplasser på østsiden av skolebygget rommer cirka 100 biler.

Terrenget krevende
Prosjektleder Bernt Fjeld i Sola kommune forteller at den største utfordringen i byggingen av Skadberg skole lå i stigningen på tomten.

– Med 21 meters stigning var det krevende å få til god universell utforming, spesielt på uteområdene. Vi har bygget en gangvei som går i sikksakk på hver side av bygget slik at stigningen flates tilstrekkelig ut. På grunn av stigningen måtte vi bruke stillas innvendig i stedet for sakselift.

Knut Atle Aalefjær sier at tilkomst i det skrånende terrenget, både innvendig og utvendig var utfordrende. – Høyden i foajeen var også utfordrende.

90 bygningsarbeidere var med da aktiviteten var på topp. Byggingen har skjedd uten fraværsskader. Bernt Fjeld sier at en viktig erfaring fra prosjektet er at all regulering bør skje i forkant av bygging. Knut Atle Aalefjær trekker frem oppføring av et komplekst bygg på en utfordrende tomt og krav til logistikk som lærerike.

Sivilarkitekt Helge Bjørnevik i Arkipartner forteller at Skadberg skole er en desentralisert skole der hvert trinn har sitt eget område og egen identitet. – Det har vært viktig å lage uteområder hvor alle kan føle seg trygge. Uteområdene skal stimulere til lek og fysisk aktivitet, samtidig som lekeområdene skal kunne brukes i pedagogisk sammenheng. Universell utforming er viktig og kommunen stilte med egen representant i prosjektgruppen for å ivareta dette. Med en høydeforskjell på 19 meter har det vært krevende å få god universell utforming i uteområdene.

– Hvert trinn har egen inngang, og det er tanken at alle elever skal bruke disse til daglig. Innvendig kommunikasjon brukes kun når en skal til andre deler av skolen, skal til fellessamling i amfiet eller skal bruke mediateket eller biblioteket. Grupperom er tilknyttet hvert klasserom, samtidig som de og har adkomst fra korridor. Det gir mulighet til at en klasse kan bruke flere grupperom når det er behov.

Fasadene har tegl i nederste etasje for å gi et robust preg. – Annen etasje er lett kraget ut og har trekledning. Fellesarealet har mye glass i vegger og grønt tak. Flerbrukshallen har elementer i yttervegg og trespiler nederst for å beskytte elementene. Skolen ble bestilt i energiklasse C, men under prosjektfasen ble bestilling endret til klasse B. Det ble foretatt omfattende energiberegninger og justeringer av elementer, og i dag er bygget levert i klasse B.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter