Stavanger katedralskole avd. Bjergsted - Stavanger kulturskole

Stavanger katedralskole avd. Bjergsted - Stavanger kulturskole

Sted: Stavanger

Prosjekttype: Undervisningsbygg

Btoareal: 7.300 kvm.
Stavanger kulturskole: 3.700.
Katedralskole: 3.600 kvm

Byggherre: Stavanger kommune / Rogaland fylkeskommune (IKS Nytt Konserthus i Stavanger)

Prosjektkostnader inkl mva: Stavanger kulturskole: 170 mill. kr. Katedralskolen: 202,4 mill. kr.

Byggeleder: Sweco

HMS-Koordinator: Aktiv HMS

Arkitekt/Landskapsarkitekt/Interiørarkitekt, PGL: Asplan Viak

Entreprisemodell:
Byggherrestyrte side-entrepriser

Rådgivere: RIB/RIV/RIE: Rambøll - RIBR: Sweco - RIA: Sinus - RIS (Sceneteknikk): AIX Arkitekter og Arteno

Side-entreprenører og leverandører: Hovedentreprenør byggfag: Byggmester Sagen Grunnarb. Risa - Betongarbeider: Skanska - Stålarbeider: Stokke Stål - Blikkenslager: J. Johnsen & Sønner - Murer: Vest Mur - Maler: Lund & Vaaland - Gulvlegger: T. Lund - Taktekking: Protan Bygg&Tak - Rørlegger: Osv. Sivertsen - Elektriker: Profitek - Luftbehandling: URD Klima Sandnes - SD anlegg: EM Systemer - Heisanlegg: Reber Schindler - Sceneteknisk utstyr: AVAB CAC - Teaterbelysning: Hove Lysdesign - Teleskoptribune / møbler: Skeie - Teleskopisk amfi: Fora Form - AV anlegg: Viju - Utomhusarbeider: T. Stangeland Maskin - Inventar / møbler: Kinnarps - Sterling - EFG Hov+Dokka

Stavanger kommunes visjon om at Bjergsted skal være et nasjonalt kraftsentrum for musikk og kunst og inneholde et konserthus av internasjonal standard er nå realisert med fullførelsen av Stavanger kulturskole, Stavanger katedralskoles nybygg for musikk, dans og drama og Stavanger Konserthus.


Asplan Viak vant arkitektkonkurransen om Stavanger kulturskole og Stavanger Katedralskoles nybygg i 2006.

– Byggene var for oss én konkurranse og ett oppdrag. Det har sammenheng med at for å få finansiert skolene hadde kommunen og fylket etablert en samdriftsmodell. Meningen er at kulturskolen skal bruke katedralskolens fasiliteter på ettermiddag og kveldstid og katedralskolen kulturskolens fasiliteter på dagtid, forteller arkitekt Odd Øverdahl i Asplan Viak.

Ombyggingen av utenriksterminalens første etasje til Dansens hus til dansesaler for både kulturskolen og katedralskolen, var det første oppdraget for Asplan Viak i Bjergsted-visjonen. Et strategisk trekk da dansesalene egentlig skulle være i Katedralskolen. I tillegg vil den gamle Kuppelhallen og Universitetets avdeling for musikk og dans gjøre dette til et kulturelt kraftsentrum. Bjergsted-visjonen ser man allerede effekten av: Musikere som underviser i Kulturskolen og på Katedralskolen er tidligere studenter på kulturskolen. En voldsom synergieffekt, fastslår Øverdahl.

Asplan Viak er også landskapsarkitekt og har prosjektert Skoletorget som har vært en sentral ide i hele prosessen og dyrket fram byrommet som et knutepunkt for alle institusjonene.

Arkitektur
– Det var klart at konserthuset skulle spille første fiolin i Bjergsted som et monumentalt bygg. Samtidig hadde vi et ønske om å lage en bygningsgruppe rundt dette torget, der bygningene hadde et slektskap, formalt sett. Ikke en tilpasningsarkitektur; at byggene skulle ligne på de eksisterende, men i skala og linjeføring. Vi tok tak i gesimslinjene som finnes i sjøhusene og videreførte disse på en modernisert og abstrahert måte. De bærer i seg noen av linjene og enkelheten i volumene som pakkhusene har og lager et helhetlig miljø rundt Skoletorget som kan være en megler mellom denne dimensjonen, og dimensjonen som Konserthuset representerer som er gigantisk i forhold. Som en ekstra attraksjon har Konserthuset det store amfiet. De nye skolene og det nye torget gir liv til området etter Konserthuset, forteller han.

Materialer
– Bygningene er kledd med sink som er noe industriaktig, enkle havneskur som allikevel med tredetaljering og vindusutforming løfter dem opp til et forfinet nivå. Fra alle fellesområder har man alltid kontakt med sjøen på den ene siden og parken på den andre siden. En overordnet ide med materialbruken var at materialene i seg selv, sink, betong og glass eller tre skal gi bygningene karakter – ikke malingen eller fargen, understreker Øverdahl og tilføyer:

– Taket er sinkbelagt og ved å bruke samme materialet på veggene framstår de som renskårne volumer og overgangen mellom flatene blir nesten usynlig. Det er en del av abstraksjonen fra de gamle sjøhusene til det moderne. I tillegg er sink en av de få kledningene som har et håndverksmessig aspekt ved seg. Det er håndverkere som har utført dette og brettet sinken rundt sålebenker, under vinduene og i smyg, og det bærer merker av håndverkerne sitt arbeid. Det er ingen montasje tradisjonelt håndverk, påpeker han.


– Brua fra katedralskolen over til parken er en ren stålkonstruksjon – en slags oregamifigur – for å bli stiv og sterk nok. Den består av 8 millimeter tykke stålplater som brettes. Brua kom i biter og ble sveiset sammen på stedet. Inne i huset går dette formingsprinsippet igjen i trappene og i gelenderet. Vi fikk laget stressanalyser, fargelagte tegninger som viser hvor kreftene i konstruksjonen oppstår. Der hvor det var minst påkjenninger kunne vi lage huller og ta vekk stål. Ideen er tatt fra et noteark fra de gamle mekaniske pianoene som hadde bånd med huller i. En slags formingslek, smiler han.

Kombinasjonsbetong
Betongresepten var en kombinasjon av vanntett betong, pigmentert betong og selvkomprimerende betong.

– Høye vegger måtte støpes under ett, og vi valgte å bruke SKB. Det var vanskelig å finne en resept som matchet disse parametrene på en god måte. Under støpingen oppsto en del riss. Det kunne skyldes temperaturen eller tiden det tok fra blandeverket til byggeplassen. Man fant aldri ut av akkurat hva som var feilen. Sett under ett blir det en del av husets karakter. Vi skulle gjerne ønsket at det var en del finere arbeid, men det har ikke blitt så dårlig at valget var feil. Vi hadde gjerne sett en bedre utførelse, men det skjemmer ikke og trekker ikke huset ned. Søylene ser meget flotte ut, og er støpt i en form som er prefabrikkert inne i et rør og forskalt med regulær innsats, forklarer Øverdahl.

Krevende
Han synes det har vært et krevende byggeprosjekt særlig på grunn av de spesielle kravene til akustikk, til lydløsninger og ventilasjonsløsninger. Det har vært gjort prøvemålinger med meget gode resultater som viser at løsningene tilfredsstiller de høye kravene. Akustikken har vært med på å gi rommene form og overflate.

Asplan Viak setter sin ære i å ha et stort blikk på ting. Prosjektet fungerer på et byplannivå og på et lokalt plassnivå – Skoletorget. Som arkitekt, landskapsarkitekt, interiørarkitekt og PGL har vi formet en del av Stavanger, en del av et helt miljø og vært med på å realisere Bjergsted-visjonen, sier en stolt Øverdahl.
Tekst og foto: Anne-Beth Jensen

 


Flere prosjekter