Hensiktene er gode, men.

Administrasjonen i Lenvik kommune har bedt kommunestyret vurdere å bruke rundt én million kroner på å ansette to personer i administrasjonen. Årsaken er ekstraarbeid på grunn av innsynskrav fra en av kommunens innbyggere, skriver Aftenposten. Dette er et nytt eksempel på hva Storting og Regjering vedtar av lover og forskrifter. Hensikten er god, men ordningene misbrukes og de utarter seg.

Vi kan liste opp en rekke tilsvarende eksempler både fra offentlighetsloven og fra mange andre lover. Da sakene ble diskutert i Stortinget synes sakene tilforlatelige, men stortingsrepresentantene synes ikke å se rekkevidden av alt det som vedtas.

Når kverulanter, nitidige byråkrater og smarte advokater misbruker og tolker alle bestemmelsenepå sin måte er det nesten ikke grenser for hvor mye tid mange ansatte i kommuner og andre steder må bruke for å svare på spørsmål, kopiere dokumenter m v. Selvsagt koster dette penger. Mange småkommuner har ikke apparat til å tilfredsstille alle krav som stilles til dem.

Ellers har vi i de siste dagene hørt mange forsikringer om at nå skal alt bli så mye bedre. Både statsminister og statsråder lover bot og bedring. Nå skal alt bli så mye bedre i forvaltningen. Men hva skjer.

Forleden var det store reportasjer på fjernsynet om det nye nødnettet som ikke fungerer. Det fungerer i alle fall ikke innendørs – og kontakten mellom de ulike nødetatene fungerer fortsatt sørgelig dårlig. Stortinget har fått seg forelagt fyldige storingsmeldinger hvor det loves gull og grønne skoger og hvor godt dette systemet skulle bli, men systemet fungerer ikke. Statsministeren sier at det ikke skal stå på penger. Den ansvarlige statsråden sier at dette skal komme på plass. Men hva skjer. En ansvarlig representant for det aktuelle direktoratet stiller opp i intervju og sier at dette jobber man med, men at dette kan ta tid.

Det synes som ingen i dette systemet har tatt inn over seg den debatten vi har hatt i Norge etter 22. juli. Har dette vært i en privat bedrift har jo de som er ansvarlige for dette mislykkede systemet, fått sparken i løpet av ti sekunder. Men i det offentlige synes alle å være fredet uansett hvilke fadeser de forårsaker.

Vi har sagt at man må begynne på toppen i det politiske systemet for å rydde opp i alt uvesenet vi ser rundt oss. Men vi er også opptatt av at alle blir holdt ansvarlige.

Ellers må også stortingsrepresentantene gå i seg selv. De må forstå konsekvensene av de vedtak som fattes.