Prosjektet er bygget med moduler i tre, og prosjektsjef Kenneth Brakstad i Moelven Byggmodul AS mener konseptet passer som hånd i hanske inn i regjeringens ambisjon om at det skal bygges flere studentboliger her i landet. Boliger som er til å leve med økonomisk både for studenter og studentsamskipnader.
- Kristin Halvorsen uttaler i disse dager i flere medier at hun i 2005 fikk gjennomslag for å gi støtte til bygging av 1000 boliger i året. Nå ønsker kunnskapsministeren å jobbe for at det gis støtte til dobbelt så mange - 2000 hybler - i 2013. Vi har lyst til å invitere henne ned til studentene i Vestfold slik at hun med egne øyne får se at vårt prosjekt i samarbeid med studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) gjør hennes ambisjoner fullt overkommelige, sier Brakstad.
Byggene blir formelt åpnet tirsdag 28. august kl. 14.00.
Stor interesse fra samskipnader over hele landet
Brakstad sier at modulbedriften i Moelv har opplevd stor pågang og interesse fra studentsamskipnader landet over det siste året etter at hybelprosjektet i Vestfold fikk stor medieoppmerksomhet i fjor høst. Da ble det kjent at SIV skulle bygge og oppføre et høystandard hybelbygg vesentlig raskere og rimeligere enn tradisjonell plassbygging.
I vår hadde Brakstad besøk av alle representantene for landets studentsamskipnader på Moelvens hovedkontor der de fikk en innføring i Moelven hybelkonsept.
- Det er tydelig at det er et stort behov for å se på kostnadseffektive løsninger. Regjeringen har satt stramme krav til samskipnadene for at støtte til bygging skal oppnås. Det skal blant annet ikke koste mer enn maks 480.000 kroner eks moms å bygge en boenhet. Dette dreier seg om svært moderne hybelenheter bygget etter dagens standard og komplekse normer. Slike bygg er normalt ikke enkelt å bygge til en kostnad under 480.000 kroner, sier Brakstad.
Moelven jobber nå konkret med flere hybelprosjekter for andre studentsamskipnader.
Regjeringen vil ha flere studenthybler
I dag dekkes rundt 15 prosent av hybelbehovet for studenter av samskipnadene. Resten dekkes inn via private aktører. Derfor gir Regjeringen støtte til bygging av 1000 studentboliger i året i håp om at studentsamskipnadene skal bygge flere hybler. Det er Regjeringen ved Kunnskaps- og utdanningsdepartementet som gir tilskuddene. Husbanken administrerer.
Dersom det går som prosjektsjef Brakstad i Moelven Byggmodul AS vil, kan Moelven bistå studentsamskipnader over hele landet med bygging og oppføring av høystandard hybelbygg vesentlig raskere og rimeligere enn tradisjonell plassbygging.
Sjefingeniør Terje Høgmo i Husbanken bekrefter i fjor høst at fabrikkbygde moduler kan være en bra løsning for studentboliger.
- Vi ble presentert for prosjektet Bakkenteigen sammen med en arkitekt, en representant fra Moelven og representant for Studentsamskipnaden i Vestfold i fjor. Vi likte løsningen. Vi er opptatt av kvalitet og lave kostnader, samt at boligen blant annet er tilgjengelig for rullestolbrukere. Klarer Moelven å komme opp med et helhetlig konsept for studenthybler som gjøre det lettere og rimeligere for studentsamskipnadene å tilby slike fasiliteter for studentene framover, vil vi selvsagt svært gjerne se nærmere på det, sier Høgmo.
Plassbygd eller fabrikkbygd?
- Det er alltid en interessant faglig diskusjon. Men jeg kan dokumentere at fabrikkbygde studentboliger gir flere fordeler for studentsamskipnadene. Kort byggetid, kort monteringstid og kvalitetssikrede løsninger fordi det er basert på industriell bygging i tørre omgivelser i en fabrikk, sier Brakstad. Han vedgår imidlertid at industriell bygging ikke alltid egner seg.
Brakstad mener at de nye byggekravene som ble gjeldene fra i fjor sommer setter saken i perspektiv:
- Alt som bygges nå skal ha såkalt 100 prosent HC-standard. Før var det bare krav om 10 prosent. Dette gjør det i utgangspunktet dyrere å bygge. Standardisert bygging i fabrikk løser langt på vei problemet ved at kostnadene holdes nede. Og kravene blir garantert tilfredsstilt, sier Brakstad.
Brakstad forklarer at studentsamskipnadene får økonomisk støtte innenfor visse forutsetninger.
- Samskipnadene har svært kort frist til å levere søknad om støtte.
Kunnskapsdepartementet sender ut brev til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene, der de inviteres til å søke om tilskudd til studentboligbygging. Etter at invitasjonene er sendt ut, har de rundt en måneds frist til å søke. Det er der vi kommer inn. Vi har apparatet som skal til for å klare det. Egne arkitekter og et ferdigsydd konsept som kan tilpasses etter behov der vi også gjerne bidrar i søknadsprosessen, sier Brakstad.
Ferdig til skolestart
Det er også strenge krav til at leveringstidspunkter overholdes.
- Det er krise om ikke hyblene står ferdig til skolestart. Å bygge med moduler garanterer leveringspunktlighet. Bakkenteigen er et bevis på at vi klarer det, sier Brakstad.
Økonomisk gunstig for studentene
Brakstad påstår også at bedre tilbud via studentsamskipnadene til og med kan gi studentene både rimeligere og bedre bostandard.
- En effektiv bygge- og oppføringsprosess gjør at produktet blir rimeligere – det passer både samskipnader og studenter som lever på studielån. En student vil komme langt bedre ut økonomisk ved å leie hybel av studentsamskipnadene framfor å gå ut i det private markedet. En gjennomsnittlig leiepris for en ett-roms leilighet i Oslo på det private markedet er nå er på rundt 10.000 kroner i måneden. Dessuten kan også standarden variere ganske betraktelig om du leier privat, sier Brakstad.
Direktør Hans Erik Stormoen i Studentsamskipnaden i Vestfold opplyser at en hybelleilighet i det nye hybelprosjektet koster mellom 3.700 kroner og 4.200 kroner i måneden inklusive strøm.
- Alt avhengig av type leilighet. Dette er et gunstig og bra alternativ for en student, sier Stormoen.