Stoltenberg med flere beklagelser

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) var ikke forberedt på den omfattende og dype svikten i beredskapen som 22. juli-kommisjonen dokumenterte, og kom med flere beklagelser i sin redegjørelse for Stortinget.

Stoltenberg beklager at Grubbegata ikke var stengt, at gjerningsmannen ikke ble stanset tidligere og at flere tiltak ikke var iverksatt.

– Grubbegata burde vært stengt. Det var den ikke. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. Det ble han ikke. Flere sikrings- og beredskapstiltak burde ha vært iverksatt. Det skjedde ikke. Dette beklager jeg, sa Stoltenberg i Stortinget tirsdag.

Han erkjente også at han ikke var forberedt på den omfattende og dypere svikten i norsk beredskap og beredskapskultur som kommisjonen dokumenterer.

– Det er tungt å ta innover seg, sa Stoltenberg.

Men han mener ubehaget i 22. juli-rapporten gir mulighet til å lære og handle.

– Lære av fortiden
Statsministeren fortsatte med å slå fast at man aldri kan rette opp feil i fortiden.

– Derimot kan vi lære av fortiden, erkjenne at vi gjorde feil og gjøre det vi må for å skape en tryggere framtid, sa Stoltenberg.

Han gjentok at han har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, men understreket at det ikke fritar statsråder og andre ledere for ansvar.

– Flere etater i både kommune og stat har ansvar for ulike deler av beredskapen. Politidirektoratet har ansvar for hvordan politiet fungerer. Helseforetakene har ansvar for den medisinske beredskapen. Dette må ligge fast, ellers risikerer vi ansvarsforvitring, ansvarspulverisering og uklarhet.

Stor jobb
Stoltenberg sa at enkeltvedtak ikke er nok for å møte utfordringene kommisjonen beskriver.

– Det minst krevende er å bevilge mer penger, vedta planer. Beslutte omorganiseringer. Den viktigste jobben er større. Det handler om ledelse, styrking av holdninger, endring av kulturer knyttet til beredskap. Å forstå farer i et trygt samfunn, sa Stoltenberg.

Han mener ansvaret for at dette skjer ligger hos lederne på alle nivåer. Regjeringen og Stortinget må sammen samle seg om kjerneoppdraget, nemlig borgernes og samfunnets trygghet, ifølge statsministeren.

Et av de konkrete forslagene han kom med i redegjørelsen var å varsle penger i neste års statsbudsjett for å prosjektere en felles beredskapsbase for politihelikopter, beredskapstroppen og hundetjenesten på Alnabru i Oslo. Fra og med neste år skal også militære helikoptre på Rygge kunne yte bistand til politiet ved skarpe oppdrag.

Åpenhet versus sikkerhet
Full åpenhet fremmer ikke sikkerhet, men et 100 prosent sikkert samfunn er ikke et åpent samfunn, mener Stoltenberg.

– Det er et samfunn som ingen av oss har lyst til å bo i, sa han.

Og påpekte hvordan arbeidet med å gjennomføre tiltak for å bedre beredskapen krever vanskelige avveininger i den politiske styringen.

En av dem er balansen mellom åpenhet og sikkerhet.

– Vi ønsker oss mer åpenhet. Men aldri naivitet. Dette kan være hensyn som står mot hverandre, sa Stoltenberg og trakk fram stengingen av Grubbegata som eksempel.

– Den kom for sent, og det er tragisk. Men om gata hadde vært stengt, betyr ikke det at et angrep mot Oslo sentrum nødvendigvis hadde vært avverget. Vi ser fra andre land med vesentlig mer sikringstiltak rundt myndighetsmål, at terroren rammer mer ubeskyttede mål, sier Stoltenberg.