Les Byggeindustrien digitalt
Resultat etter skatt for første halvår 2012 ble 452 millioner kroner, mot 520 millioner kroner for samme periode i 2011. Resultat etter skatt ble redusert i første halvår som følge av lavere tariffinntekter på bakgrunn av planlagt nedjustering av tariffer for 2012, noe oppveid av økte flaskehalsinntekter i 2012.Konsernets driftsinntekter for andre kvartal 2012 var 1 238 millioner kroner, sammenlignet med 1 189 millioner kroner i andre kvartal 2011. Konsernets driftsinntekter i første halvår 2012 ble 2 633 millioner kroner, mot 2 841 millioner kroner i første halvår 2011. For første halvår ble driftsinntektene redusert, noe som hovedsakelig skyldes lavere tariffinntekter i første halvår 2012 enn i første halvår 2011. Reduksjonen oppveies noe av økte flaskehalsinntekter.
Statnetts inntekter er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som setter en grense for Statnetts tillatte inntekt. Dersom de totale inntekter fra Statnetts virksomhet et år avviker fra tillatt inntekt, oppstår en mer- eller mindreinntekt. Merinntekten blir tilbakeført til Statnetts kunder over tid ved justering av tariffer. Merinntekten for første halvår var 390 millioner kroner, mot 490 millioner kroner i samme periode 2011. Ved utgangen av første halvår 2012 var akkumulert merinntekt inkludert renter 3 031 millioner kroner.
Korrigert for endringer i mer-/ mindreinntekt etter skatt og beregnet rentekostnad på merinntekt, ble resultat etter skatt for første halvår 154 millioner kroner.
Statnett konsern har investert 1 257 millioner kroner i første halvår 2012, mot 1 399 millioner kroner i samme periode 2011.
Statnetts nettutviklingsplan 2011 danner grunnlaget for neste generasjons sentralnett som skal ferdigstilles innen 2030. Statnetts virksomhet er preget av at foretaket har betydelige investeringsprosjekter både under planlegging og gjennomføring. Statnetts organisasjon er nå inne i en oppbyggings- og erfaringsfase, med fokus blant annet på anvendelse av nye entreprisemodeller for å øke Statnetts gjennomføringskapasitet og skalerbarhet.
Investeringene gjøres for å sikre fremtidig forsyningssikkerhet, gode klimaløsninger og økt verdiskaping i Norge.