Økokrim etterlyser flere hvitvask-tips

Økokrims hvitvaskingsteam mottok hele 6.082 meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2004. Det var en økning på 76 prosent i forhold til året før, ifølge ny årsrapport. Hvitvasking betyr å gjøre utbytte fra straffbare handlinger om til «lovlige» inntekter. Den enorme tipsveksten til Økokrim skyldes først og fremst en sterk økning i antallet tips om mistenkelige kontantoverføringer til utlandet gjennom såkalt Money Transfer. Hvitvaskingsloven pålegger banker, meklere og forsikringsselskaper å rapportere transaksjoner de mistenker stammer fra straffbare handlinger til Økokrim. Fra 2004 ble også regnskapsførere, advokater, revisorer, eiendomsmeklere og selgere av verdifulle gjenstander pålagt å rapportere om mistenkelige transaksjoner til politiet. Ingen tips Men tips fra disse gruppene sitter langt inne. Fra landets eiendomsmeklere kom det tips om bare fire mistenkelige transaksjoner i 2004. Regnskapsførere tipset om åtte saker. Advokater sendte 17 tips. Revisorer varslet om 25 saker. I tillegg kom 25 tips fra andre nye grupper som må melde fra om transaksjoner som vekker mistanke, blant annet antikvitetshandlere og bilselgere. Tall fra første kvartal i 2005 viser at antallet meldinger til Økokrim om hvitvasking fortsetter å øke kraftig fra banker og andre grupper. Men så langt i 2005 er det fortsatt ikke kommet tips fra blant annet eiendomsmeklere, gullsmeder og antikvitetshandlere. Skepsis Leder av Økokrims hvitvaskingsteam, Else-Cathrine Lund, har brukt mye tid til å informere de nye rapporteringspliktige gruppene i 2004. Årsaken til at vi får så meldinger er dels at noen ikke vet de har rapporteringsplikt. Andre oppfatter lovverket som uklart. Men det skyldes nok også at noen er skeptiske til å tipse om kundene sine, sier Lund til NTB. Hva vil dere gjøre for å få flere tips? Vi har en viss forståelse for at noen i startfasen synes det er vanskelig å tipse oss. Slik var det også med bankene når de ble pålagt plikt. Vi vil derfor gi de nye gruppene litt tid til å tilpasse seg loven, og forventer at tilsynsorganene følger med på utviklingen og benytter de sanksjonsmulighetene de har, sier Lund. Tilsynene kan blant annet gi pålegg og tvangsmulkter. Avviser skepsis Det ble gjennomført 100.000 bolighandler gjennom meklere i Norge i 2004, men bare fire av handlene ble rapportert til Økokrim. Norges Eiendomsmeglerforbunds direktør Finn Tveter avviser likevel at meklere unnlater å melde fra om mistenkelige transaksjoner. Dette er et tema vi har tatt veldig alvorlig. Jeg tror meklerne gjør så godt de kan, og tviler på at det finnes store mørketall. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det er sjelden de får slike mistanker, sier Tveter til NTB. Han mener de nye oppdragsskjemaene hvor det understrekes at meklerne er underlagt den nye hvitvaskingsloven virker preventivt. Uklar lov Regnskapsførere meldte bare inn åtte saker i 2004. Advokat Per-Ole Hegdahl i Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening innrømmer at tallet er lavt. Men årsaken er ikke skepsis til lovverket. Det er heller at lovteksten har vært uklar. Det har blant annet vært en diskusjon om hvor langt den nye rapporteringsplikten går. Selve navnet på hvitvaskingsloven har også medført en del misforståelser, sier Hegdahl, som tror det kan komme flere tips når loven blir bedre kjent.