Les Byggeindustrien digitalt
Slik foregår momssvindel
Tanken bak momssvindel er at ”svarte” selskap selv beholder merverdiavgift og at de gjennom svindelen skaffer seg en konkurransefordel mot lovlydige selskap.
Dette er metoden den norske stålbransjen mistenker at østeuropeiske aktører benytter seg av:
Det opprettes en kjede av selskaper i ulike EU-land. For eksempel kan A, som har kjøpt varene av en legitim produsent, eksportere material til B som selger videre til kjøper C.
Etter mva-reglene i EU beregnes det ikke moms mellom næringsdrivende ved transaksjoner over landegrensene. B betaler ikke moms ved import av stålet, men oppkrever moms fra kjøper C.
C selger deretter videre til kjøper D, som igjen selger videre til sluttkunde E.
Alle transaksjonene går som tilsynelatende normalt med moms mellom B, C og D. Men når merverdiavgiften skal betales, eksisterer ikke B-selskapet lenger.
C og D har samtidig fungert som tåkeleggere i saken.
A har dermed tilsynelatende solgt materialet lovlig og E har kjøpt materialet lovlig, men merverdiavgiften har aldri blitt betalt av B.
Med noen få ukers mellomrom og uavhengig av hverandre, har flere aktører i stålbransjen tatt kontakt med Byggeindustrien med den samme bekymringsmeldingen. De mistenker at østeuropeiske stålleverandører oppnår konkurransefordeler gjennom momsunndragelser.
– Vi er ofte i konkurranse med utenlandske selskaper, og i enkelte tilfeller ser vi at konkurrenter tilbyr stål til et prisnivå som vi har problemer med å skjønne. Stålpriser er stort sett gitt internasjonalt, men likevel er det noen østeuropeiske leverandører som tilbyr priser som ligger et momsnivå lavere enn det vi og mange andre i Europa klarer å levere, sier en av lederne som har vært i kontakt med Byggeindustrien.
Selv om innprisen på stål stort er sett lik over hele verden, så skiller utprisen seg mer enn hva produksjons- og personalkostnader for bearbeidet stål skulle tilsi, hevder de norske selskapene. Det er armeringsstål som skal være det største problemområdet.
Skattemyndighetene informert
En av aktørene har tatt opp svindelmistankene med Skattedirektoratet, men ingen av selskapene ønsker foreløpig å fronte saken i media.
– Vi ønsker ikke å fremstå som om vi ber for vår syke mor, men varsler om mistankene fordi vi mener norske entreprenører som ofte opererer på tvers av landegrenser, bør være obs på hva som kan ligge bak en uforholdsmessig lav pris, sier den ene lederen.
I Byggenæringens landsforening (BNL) tar de varselet fra stålbransjen på alvor.
– Meldingen fra bransjen gir grunn til bekymring. Like konkurransevilkår er viktig for aktørene i markedet. Derfor forutsetter jeg at politi og skattemyndighetene følger opp saken, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Audun Lågøyr i BNL.
Samarbeid med andre land
Skattedirektoratet er godt kjent med momssvindel, både fra andre land og innenfor handel med klimakvoter i Norge. De ønsker ikke å kommentere enkeltforhold, men opplyser på generelt grunnlag at dette typisk vil være et tips som følges opp ved å kontakte andre lands myndigheter.
– Skulle det være mistanker mot spesifikke firmaer, så har Skatteetaten avtaler med flere land som gjør at vi kan dele taushetsbelagt informasjon med hverandre. Vi kan også ta kontakt med andre lands skattemyndigheter, dersom vi sitter på generell informasjon om svindel som foregår i de aktuelle landene, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Skattedirektoratet, Anette Bjerke.
– Erfaringsmessig er problemet i momssvindel-saker at det siste leddet i svindelen har et ryddig og rent ytre overfor kjøperne. Selve svindelen foregår lenger bak i kjeden, noe som gjør det vanskelig å nøste opp i sakene, legger Bjerke til.
Vil ha "vær-varsom-plakat"
Flere land har allerede gjort lovendringer for å få bukt med problemet i utsatte næringer, og her hjemme har Regjeringen gjennom sin egen handlingsplan signalisert at det kan være aktuelt å vurdere nye regler for å hindre denne form for momssvindel.
I Storbritannia var svindelformen tidligere utbredt i mobilmarkedet, noe som førte til at både britiske myndigheter og flere andre land i EU innførte såkalt ”joint several liabilty”. Det vil si at dersom du kjøper noe til under markedspris, så kan du holdes ansvarlig for den momsen som unndras. Loven ble innført til store protester i elektronikkbransjen fordi ansvar og risiko ble delvis løftet over på kjøperne.
Også innenfor den europeiske kraftbransjen er det gjort grep for å bekjempe momssvindel. Aktørene har blant annet nedfelt en samarbeidserklæring for å bekjempe momssvindel. De forplikter seg blant annet til å gjøre grundige ”know your client”-undersøkelser og gi informasjon til skattemyndighetene ved mistanker om svindel.
Norske stålaktører mener en samarbeidserklæring lik den som finnes i den europeiske kraftbransjen, kunne vært fruktbar også for den europeiske byggenæringen.
– Det er en tanke vi synes er spennende. Jeg tror næringen selv må komme opp med en vær-varsom-plakat, og gjøre det vanskeligere å påberope seg at man har handlet i god tro, når man åpenbart burde skjønt at noe var galt, sier stållederen til Byggeindustrien.