Se opp for ikke-godkjente røykvarslere

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er imidlertid kjent med at det også omsettes en del ikke-godkjente røykvarslere. Nå varsler direktoratet kontroller av omsetningsleddene. Norsk brannteknisk laboratorium ved SINTEF i Trondheim gjennomfører testingen og godkjenner apparatene på vegne av DSB. Alle godkjente røykvarslere skal være merket med DSB 235 (DBE før 2003) og et tresifret løpenummer for eksempel DSB 235 xxx Denne merkingen er en informasjon om at røykvarsleren er testet og tilfredsstiller brannvernlovgivningens krav til kvalitet og pålitelighet. Det er ikke tilstrekkelig at røykvarslerne har en eller annen form for CE-merking. Slik merkning forteller at apparatet for eksempel er testet for utstråling og følsomhet for elektromagnetisk stråling, men sier ingen ting om kvalitet. - Det er enkelt å kontrollere om røykvarslerne er godkjente. Dersom forpakningen ikke har synlig godkjenningsmerke, har kundene rett til å be om at forpakningen åpnes, slik at merkingen kan kontrolleres, sier avdelingsleder Kari Jensen i DSB. - Vi har registrert uvitenhet blant enkelte forhandlere om godkjenningsordningen, men også at de reagerer positivt når de blir kjent med kravene. Oppfølging av ordningen og markedskontroll vil derfor ikke bare dreie seg om avsløre ikke-godkjente produkter, men like viktig er informasjon og dialog med omsetningsleddene, sier Kari Jensen og legger til: - En røykvarsler kan være spørsmål om liv eller død. Kravet om at alle boliger skal ha minst en fungerende røykvarsler kom i 1990. Røykvarslere er etter dette blitt vanlig de fleste norske hjem og har utvilsomt reddet mange liv. En kartlegging under Aksjon boligbrann i desember 2004 viste at ni av ti husstander har godkjente og fungerende røykvarslere. Kravene til godkjenning av røykvarslere er hjemlet i Brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 Formålstjenelige og betryggende produkter og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 9-1 Håndslokker og røykvarsler.