Erna Solberg vil satse mer på byene

For bygde-Norge og Senterpartiet kan meldingen fort oppfattes som en rød klut, og den vil trolig bli brukt for alt den er verdt fram mot valget. Men Solberg avviser alle beskyldninger om at hun overser de minste bygdesamfunnene. Noen mistenker meg for å være distriktsfiendtlig, men jeg har faktisk tro på desentralisering, sier Erna Solberg til NTB. Hun mener at satsingen på nummer 2 og nummer 3-byene er nødvendig for å sikre balansen mellom landsdelene, og for å videreutvikle eksisterende næringsmiljø i distriktene. For bygdene er dette helt nødvendig, selv om folk må pendle til jobben. Distriktsmidler Hun sier at mange bygder klarer seg godt, men at det er et faktum at de unge «utdanner seg bort» fra bygdene. Når folk flytter, flytter de gjerne ikke til et mindre sted enn de kommer fra. Eneste våpen hun kan tenke seg for å endre utviklingen i bygdene, vil være økt tilflytting av innvandrere. Stortingsmeldingen legger også opp til å endre bruken av de distriktspolitiske virkemidlene fra 2006, slik at investeringsmidler kan brukes utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Dette skal bidra til å gjøre de små og mellomstore byene til motorer for regional utvikling. «Levende bygder?» På pressekonferansen i Førde var det befolkningsutviklingen og virkemidlene som må til for å påvirke denne som fikk hovedfokus. Erna Solberg fastslår at de store byene, med over 50.000 innbyggere, vil fortsette å vokse, nærmest av seg selv. Samtidig vil bygdene få stadig større problemer med å opprettholde folketallet, blant annet fordi det fødes færre barn i bygde-Norge enn i byene, og fordi flere flytter ut. Men uttrykket «levende bygder» er fortsatt aktuelt, sier Erna Solberg. Hun bruker Røst som et eksempel på hvordan det er mulig å skape et levende bygdesamfunn, selv om folketallet er under 1000 innbyggere. Et «lim» Regjeringen vil satse på de mellomstore byene og småbyene som et «lim» i et framtidig bosettingsmønster. Det som i første rekke sikrer livskraftige samfunn og bosetting i hele landet er konkurransedyktige bedrifter. Disse bedriftene må ha gode rammevilkår for å kunne konkurrere globalt, sier Solberg. Blant virkemidlene hun vil bruke er lave skatter og avgifter, en lav rente og en konkurransedyktig valuta. Men også satsing på kommunikasjoner, som gode veier, er viktig i denne sammenhengen. I stortingsmeldingen varsler regjeringen at den vil styrke lokale og regionale næringsmiljø, og viktige virkemiddel blir styrking av nærings- og kunnskapsmiljø (Norwegians Centres of Expertise), fornyet satsing på næringshager, videreføring av inkubatorer som skal stimulere til knoppskyting i tradisjonelle industrimiljø og kommersialisering av forretningsideer fra høyskolene. Lokalisering Regjeringen varsler en mer aktiv lokaliseringspolitikk og en langsiktig satsing på samspillet mellom utdannings- og forskningsmiljø. Den distriktspolitiske ekstrainnsatsen, med en sterk prioritering av Nord-Norge skal videreføres, med differensiert arbeidsgiveravgift og alternativ til denne (8,9 milliarder kroner), andre distriktspolitiske virkemidler under Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA (1,3 milliarder kroner, Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark (0,9 milliarder kroner) og Nord-Norge-tilskudd/regionaltilskudd til kommuner ca. 2,1 milliarder kroner.