Et hån mot ungdommen

Dersom regjeringen tror at en digital læringssimulator skal få ungdommen til å tro på regjeringens boligpolitikk, må de tro om igjen. Den digitale læringssimulatoren «Sjef i eget liv» er komponert for å hjelpe ungdom til å lage sitt eget budsjett og undersøke framtidsmulighetene for egen bolig. Men det løser ikke boligproblemene.

Det nye verktøyet kan brukes av alle som ønsker en bedre oversikt over økonomien. Det er vel og bra, men dette dekker ikke over en helt håpløs boligpolitikk.

Tirsdag uttalte finansministeren på radio at nå skal det bli forandringer. Nå skal det komme tiltak som virkelig vil gjøre det lettere for ungdom å skaffe seg bolig til en overkommelig pris. Men da trengs langt tøffere tiltak enn den simulatoren som ble presentert mandag.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete trykket på startknappen for simulatoren, og betegnet det nye verktøyet for yngre boligsøkende som ett av flere viktige tiltak.

– Vi vet at det er 6.000 bostedsløse, og mange av dem er i alderen 18 til 24 år. Dette blir et nyttig verktøy som viser hvor viktig det er for ungdom å spare penger tidlig i livet, sier Navarsete.

Vårt råd til politikernme er at de ikke skal undervurdere ungdommene. Når de går inn på denne simulatoren, skjønner de at de må vente i årevis før de kan få råd til å kjøpe egen bolig.

Vi har i mediehuset Byggeindustrien har gjennom år presentert utrolig mange konstruktive forslag for å løse boligkrisen. Byggenæringens organisasjoner og bedrifter prøver daglig å påvirke myndighetene,men  regjeringen har bygget opp en ”Berlinmur” rundt seg. Og denne muren hegner byråkratene om.

Hvor er handlekraften fra Gerhardsens tid spør vi. Er Jens Stolenberg og hans kolleger totalt uten stand til å drive frem en boligpolitikk som hjelper.

Vi løste boligkrisen da vi var et fattig land. Men at vi ikke kan løse boligproblemene nå når vi velter oss i penger, er mer enn vi kan skjønne.

Finansminister – kom frem fra dine korridorer. Du er vel den eneste som har makt og forstand nok til å gjøre noe.

Vi merker oss at også den mektige LO-sjefen nå begynner å bli utålmodig. Han snakker om 50-årenes politikk.  

Vi mener at det er mulig også å lage en politikk for vårt århundre, men da trengs det politikere som er politikere og som tar makta tilbake.