Domus Medica tilbygg

Vi blir flere, vi blir eldre og vi trenger flere medisinere og odontologer. Men det nye tilbygget til Universitet i Oslo (UiO) har flere viktige samfunnsoppgaver enn kun utdanningsformål.

Domus Medica ligger inntil Rikshospitalet på Gaustad, med en bygningsmasse som har økt i volum med ujevne mellomrom fra det første bygget sto ferdig i 1978. Det nye tilbygget er et tilbygg til Domus Medica som ble etablert helt på slutten av 1990-tallet. I første rekke er det tannlegeutdanningen og noe av virksomheten til Det medisinske fakultet som holder til her.

Selv om samlet areal utgjorde ca. 39.000 kvm, var det flere faktorer som gjorde det aktuelt med en utvidelse. Økt opptak av medisinstudenter, ny medisinforskerlinje, etablering av Senter for fremragende forsking (SFF) utvidelse av dyreavdelingen. Med en utvidelse kunne også lokalene til Det Odontologiske fakultet i Geitmyrsveien frigjøres til andre formål.

Hele prosjektet har en kostnadsramme på 538 millioner kroner.

Befeste og rekruttere
I tillegg til å bedre – og å øke – undervisningskapasiteten av leger og tannleger, vil tilbygget befeste forskningsmiljøene på Gaustad, og sette miljøene i stand til å konkurrere internasjonalt om både forskningsmidler og -talenter.

Tilbygget er på totalt 10.860 kvm, og består av et hovedbygg (også kalt laboratoriebygget) og en rotunde. Hovedbygget har en rektangulær form, og ligger med glassfasadene mot Ring 3. Her finner vi foruten kontorarealer, laboratorier, og undervisningsarealer for tannlegestudiet, også en stor parkeringskjeller under bakkenivå. Rotunden er på 1.600 kvm, har en karakteristisk form over bakkeplan, og inneholder undervisningsarealer, kafé, toaletter og vrimleområde. Dessuten et stort auditorium over to etasjer med 220 sitteplasser. Under bakkenivå ligger dyrestaller, laboratorier og tekniske rom. Et mellombygg knytter hovedbygget og rotunden til den eksisterende bygningsmassen, der også 715 kvm av de eksisterende arealene er innlemmet i dette nye byggetrinnet.

Byggherre er Statsbygg, med Kunnskapsdepartementet ved UiO som bruker. En begrenset plan- og arkitektkonkurranse ble avholdt i 2004, der HRTB Arkitekter og Link arkitektur, Landskap halte seieren i land med sitt utkast Gaustadblikk.

‒ Dette har vært et sammensatt prosjekt i en tidkrevende prosess. Tilbygget utgjøres av et rasjonelt hovedbygg, et mer komplekst undervisningsbygg med en halvsylindrisk bygningskropp og med en tilkobling til det eksisterende i dyrestallen. Vårt hovedgrep var å skjøte på den eksisterende bygningsstrukturen med sine akser, og forlenge felleskorridoren i prosjektet, og å legge undervisningsarealene som en egen del i rotunden, sier Harald Lohne, sivilarkitekt og partner i HRTB Arkitekter.

Rotundens plassering
Det eksisterende anlegget, som er bygget i flere trinn, har en rigid og rettvinklet form. ‒ Vi ønsket at tilbygget skulle frigjøre formen fra de rettvinklede volumene, slik at det fremstår lett gjenkjennelig. For å komme innenfor byggelinjen måtte en del av sirkelen kuttes av mot sørvest. Nå følger rotunden kurvaturen i Ring 3 og er plassert skrått i forhold til de andre volumene, forklarer Lohne.

Dyrestall
Den synlige delen av rotunden har to og en halv etasje over bakken, men avviker sterkt i formen i de to etasjene under bakken. Der er kjelleretasjen med teknisk rom og dyrestallen begge tilnærmet kvadratiske i formen. Etter forprosjektet var det et behov for en betraktelig utvidelse av dyrestallen i underetasjen, som opprinnelig også hadde den samme rotundeformen. Nå måtte også kjelleren med dyrestaller endres til en kvadratisk form.

‒ Selv om det er utfordringer med et slikt komplekst anlegg har selve byggingen gått greit. På ett tidspunkt var nettopp geometriendringen der man skulle plassere et kvadrat under en sirkel krevende. Det var store arealer og mange funksjoner som resulterte i en skog av søyler. Det stilte store krav til de rådgivende i prosjektet, sier prosjektleder for generalentreprenør HENT, Trond Ormstad.

Hovedbygget har tre etasjer over bakken og en under. Fra inngangspartiet kommer man inn i en glassoverdekket inngangshall, der tannlegestudiet disponerer hele etasjen, UiO har andre etasje og Oslo Universitetssykehus HF skal ha hele tredje etasje. De to første etasjene har lik utforming, med fløyer på hver side av lysgården. Begge fløyene har kontorer liggende mot yttervegger med godt med dagslys, mens fellesrom og møterom er plassert inn mot glassgården.

Rene og urene soner
Medisin- og forskningsaspektet gir en rekke noe spesielle utfordringer.

‒ Når en dyrestall er med i prosjektet, knyttes det automatisk til en viss kompleksitet. Strenge tetthetskrav går spesielt på smittefare og krav til renhet. Det er avgjørende med skarpe skiller mellom rene og urene soner. Det er et ekstremt skille i autoklaven i laboratoriet. Alt utstyr som skal inn i utsatte deler blir tvunget gjennom denne, der det ved hjelp av kokepunkttemperatur blir desinfisert, sier Hans Thomas Holm, prosjektleder i Statsbygg.

Uvanlige VVS-systemer
Det nye tilbygget rommer mye og har mange ulike funksjoner, både generelle og mer uvanlige og komplekse. Dette gir seg uttrykk i tekniske anlegg, kanskje først og fremst i de VVS-tekniske systemene. To store tekniske rom, ett i kjelleren i rotunden og ett i lab-bygget, rommer de fleste funksjoner.

‒ Siden det er så mange funksjoner og arealer med ulik bruk var det også et behov for å ha hele ti aggregater. De sentrale luftbehandlingsanleggene utgjør en samlet kapasitet på ca. 170.000 m3/h, da krav til luftskiftninger i ulike soner er vesentlig større enn for et ordinært kontorbygg, sier Guro Urdahl hos RIV´en Erichsen & Horgen.

I laboratoriebygget og i dyrestallen er det montert sentralgassanlegg for laboratorieformål, medisinsk forskning og undervisning. I tillegg til et anlegg for teknisk og medisinsk trykkluft. Det er flere forskjellige gasstyper; propan, nitrogen, medisinsk oksygen og karbondioksid.

I tillegg er det arealer for radiofarmasi, med krav til separat avkast fra hot-celler, og der avløp samles i en delay-tank før det slippes ut på det kommunale avløpsnettet. Med strenge krav til temperatur- og fuktighetskontroll i dyrestallene, er det lagt inn befuktning i aggregatene og ettervarmebatterier for individuell temperatur-
regulering på romnivå. Dyrestallen har også et eget automatisk anlegg for inn- og uttransport av strø til burene.

‒ Anleggene er uvanlige og komplekse, og er et resultat av en lang prosess med brukeravklaringer. I romfunksjonsprogrammet, en database, ligger blant annet alt utstyret som skal inn på hvert rom. Hver gang det er foreslått å gjøre ting på en ny eller annen måte, måtte vi hele veien tilbake til aktuell bruker for å få godkjent endringen. Alle løsningene lå jo forankret i de ulike brukeravklaringene, forklarer Urdahl.

Lean Construction
Tilbygget til Domus Medica er Statsbyggs første der Lean Construction er implementert i prosjekteringen. I korthet går Lean Construction ut på å få best mulig flyt- og taktbasert produksjon i både prosjektering og bygging, noe som i flere deler av prosjektet fungerte svært godt. HENT har jobbet med dette før og hadde derved en fordel i anbudsfasen.

‒ Vi var 16 involverte fra prosjekteringsgruppen og fra de største underentreprenørene på seminar hos Porsche Consulting i Tyskland for å få innblikk i og å lære denne måten å tenke på. Det skapte inspirasjon og var etter min mening et svært godt seminar for prosjektet, sier Holm fra byggherre Statsbygg.

Det ble tidlig lagt mye vekt på fremdrift og arbeidstakt. En takt defineres som at alle flytter seg samtidig, og at alle fag har like lang arbeidsinnsats i et kontrollområde. Fremdriftsplaner kan være én dag for et fag, eller ti dager for et annet fag. Mens det vanligvis gir ulike stripelengder, var det her planlagt samme stripelengde, én uke for alle fag. Hvert arbeidsområde var på ca. 500 kvm.

‒ Hovedtanken var å dele opp for å få frem mest mulig samtidighet og å tvinge frem en tidligere ferdigstillelse i definerte områder. Da kan man se og justere dersom det er gjort feil. Feil kan avdekkes tidligst mulig og kan justeres i umiddelbart, påpeker Ormstad.

 ‒ Man fanger opp og reduserer faren for feil på et tidligere tidspunkt. Den viktigste forutsetningen er at man i mye større grad må planlegge mer i forkant. Det skjer ikke så ofte i byggenæringen der man ofte er støpesjuk og vil komme i gang raskt. Lenger tid til planlegging vil man raskt hente inn igjen i selve byggingen. Da identifiserer man problemene, og riktig rekkefølge for innsats. Det gir bedre kvalitetsoppfølging, og renheten blir større, fordi fagene føler mer ansvar for «sitt» område mens de er der, fastslår Holm.

Tegningsproduktivitet
Arkitektene Bjørnar Bolle og Ida Hexeberg fra HRTB Arkitekter var begge med på seminaret i Tyskland.

‒ Jo, seminaret var av stor nytteverdi for oss. Med Lean Construction kan blant annet entreprenørene planlegge sin fremdrift bedre på et tidligere tidspunkt. Det gir oss en mer forutsigbar arbeidsdag der vi kan legge opp til en mer effektiv tegningsproduksjon etter hva som skjer på byggeplassen, sier Bolle og Hexeberg.

‒ Det som hadde vært veldig spennende nå var dersom vi kunne beholdt de samme aktørene på et nytt prosjekt. Med mer erfaring ville vi fått et enda bedre resultat når det gjelder effektivitet med færre feil. Bilindustrien sier selv de har 93 prosent bedre forbedringsmulighet. Forbedringspotensialet til byggenæringen er følgelig svært stort. Statsbygg har høstet svært gode erfaringer med Lean Construction, og kommer til å ta det mer aktivt i bruk, avslutter Holm.

Tekst og foto: Trond Joelson