Laveste lønnsvekst siden 1995

Og lønnsveksten varierte mindre mellom de store forhandlingsområdene enn det som har vært vanlig de siste årene, viser nye tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som ble lagt fram onsdag. Konsumprisindeksen (KPI) økte med 0,4 prosent fra 2003 til 2004, mot 2,5 prosent året før. Utvalget har som vanlig analysert utsiktene for prisveksten i 2005 og lander på et anslag på 1-1,5 prosents prisvekst fra 2004 til 2005. Prisveksten er ett av de viktigste styringsmålene for Norges Bank og kan dermed ha betydning for renteutviklingen. Bedre konkurransekraft Lav lønnsvekst gir bedre konkurransekraft for industrien, men forskjellen mellom Norge og våre handelspartnere er fortsatt betydelig. Fra 2002 til 2004 er forskjellen i lønnskostnader i industrien mellom Norge og handelspartnerne redusert med 11 prosentpoeng til 25 prosent. Beregninger antyder at lønnskostnadene per arbeidstime i bergverk, el-, gass- og vannforsyning samt bygg og anlegg lå gjennomsnittlig 15 prosent høyere enn konkurrentene. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng. På rett vei Dagens rapport viser at vi er på rett vei. For norsk industris konkurranseevne er det positivt, og det er viktig at de øvrige gruppene i samfunnet nå følger opp, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF). Han mener det moderate LO/NHO-oppgjøret har vist vei og at rammen for årslønnsvekst i industrien med en lønnsglidning lik de siste to årene, vil ligge like i overkant av 3 prosent. Selv en lønnsvekst ned mot 3 prosent vil gi en vekst i reallønn på nærmere 2 prosent. Sammen med regjeringens skattelettelser vil dette bety en markert vekst i kjøpekraft, sier Høybråten. Stor reallønnsvekst Disponibel realinntekt økte med 8 prosent fra 2003 til 2004, etter moderat utvikling de tre foregående årene. Den sterke veksten på slutten av 1990-tallet og i 2000 bidro til at disponibel reallønn i 2004 lå nær 59 prosent høyere enn ti år før. Husholdningenes disponible realinntekt økte med 4,3 prosent fra 2003 til 2004. De største bidragene kom fra lønnsinntekter og netto formuesinntekter og regnet per person var det samme tallet 3,7 prosent. Enslige minstepensjonister fikk 3,5 prosent mer å rutte med fra 2003 til 2004 mens ektepar med minstepensjon fikk 5,7 prosent inntektsøkning. Minstepensjonen er imidlertid fortsatt ganske mager og utgjorde i 2004 104.261 kroner for enslige og 187.225 for ektepar.