Les Byggeindustrien digitalt
– Risikoen forstås og plasseres intellektuelt, men det er ingen dypere erkjennelse som gjør at de ansatte opplever å ha ansvar og har en vilje og evne til å gjennomføre. Penger var aldri et hinder, understreket Bech Gjørv og beskrev et til de grader sendrektig arbeid med å sikre regjeringskvartalet.
Allerede i 2008 ble det bestemt at Grubbegata skulle stenges. Den politiske uenigheten med kommunen var avklart, men så forvitret besluttsomheten.
Hemmelighold
Bech Gjørv forteller hvordan Fornyingsdepartementets prosjektorganisering ikke var tilstrekkelig proff, nye statsråder ikke fikk tilstrekkelig informasjon, at det ikke ble ført tilsyn og at hemmelighold førte til manglende kontroll.
– Det er naturlig at det er hemmeligheter når det dreier seg om regjeringens sikkerhet, men her ble så mye holdt hemmelig at prosjektet ble unntatt fra rutiner som sikrer effektivitet og gjennomføringsevne, sier Gjørv.
Hun sier Fornyings- og administrasjonsdepartementet styrte prosjektet, men oppfattet at det var Statsministerens kontor som eide prosjektet. SMK på sin side fulgte opp, men var bevisst på at dette ikke var deres ansvar og mente også Justisdepartementet burde fulgt opp. Sistnevnte mente derimot at SMK hadde så god oversikt at det ikke var naturlig å blande seg inn. Kort fortalt – en historie der «alle» tror «noen» har oversikten.
– Fornyingsdepartementets ansvar
Etter presentasjonen fikk Bech Gjørv spørsmål om SMK eller ett av departementene hadde mer ansvar enn da andre to, svarer hun kontant:
– Dette er helt klart Fornyingsdepartementets ansvar. De eier Statsbygg, og de har ansvar for regjeringskvartalets sikkerhet. Vi peker på flere som har hatt befatning med dette, men gjennomføringsansvaret ligger hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Lederen for kommisjonens sekretariat, Bjørn Otto Sverdrup, legger til at dette temaet er omhandlet i stor detalj i rapporten.
Sterk kritikk
I 22. juli-kommisjonens rapport, som ble offentliggjort mandag, kommer kommisjonen med sterk kritikk av norske myndigheter.
Blant de fem grunnleggende forutsetningene som 22. juli-kommisjonen har listet opp som avgjørende for etatenes innsats 22. juli, nevner de blant annet at «evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært svak.»
De skriver også at evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten, samtidig som at evnen til å koordinere og samhandle har vært for lav.
Denne grundige gjennomgangen har fått kommisjonen til å konkludere slik:
* Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
* Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
* Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7.
* Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
* Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
* Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7.
* Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.