Nå må ledere skiftes ut

Det er en meget alvorlig og tankevekkende rapport som legges frem om 22. juli-tragedien. Nå er det viktig at dem som har hatt ansvar tar ansvar – og det er helt avgjørende at de forslag som kommisjonen kommer med, blir lagt til grunn for de forbedringer og omlegginger som må komme. Vi er et sårbart samfunn, men vi kan ikke tillate at det skjer en gang til at samfunnet er så lite forberedt.

22. juli-kommisjonen peker på store svakheter hos viktige samfunnsinstitusjoner, sa kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv da hun leverte rapporten til statsministeren.

– Kommisjonen har samlet seg om seks hovedfunn og 31 enstemmige anbefalinger for å styrke beredskapen og bedre samfunnets evne til å avverge, bekjempe og håndtere angrep, sa Bech Gjørv.

I ettertid har vi sett hvor handlingslammet både byråkrater og politikere har vært. Det har vært omkamp etter omkamp i alt fra innføring av nye administrative systemer, dataløsninger, nytt utstyr, bruk av politihelikoptre og ikke minst bygningsmessige forhold. At det ikke var mulig å stenge Grubbegata i løpet av alle de årene man behandlet denne saken, viser litt av problemet.

Men det viktigste av alt er den pulverisering av ansvar vi har sett – ikke minst i Justissektoren. Mange politiledere sviktet katastrofalt denne skjebnesvangre dagen. Det bør koste noe av dem jobben. Men det bør også få konsekvenser andre steder i hierarkiet. Det hjelper ikke å flytte udugelige folk fra et embete til et annet.

Hvorfor ble ikke Grubbegata sikret og stengt?

Det var en meget klar kommisjonsleder som på pressekonferansen mandag i detalj gikk gjennom den famøse saksbehandlingen som har funnet sted gjennoim mange år vedrørende Regjeringskvartalets sikkerhet og problemene knyttet til stengningen av Grubbegata spesielt. Siden 2003 har dette vært spørsmål som har uroet mange. Men problemet var at ingen sørget for at Fornyingsdepartementet som hadde ansvaret, gjorde jobben sin. Dette MÅ få konsekvenser for dem det gjelder! Hadde gata blitt stengt i tide ville bombebilen aldri ha kommet frem til Regjeringskvartalet.

Dessverre gikk det så aldeles galt. Men hadde de rette folkene gjort jobben sin og hadde det vært systemer som gjorde det mulig å kontrollere at vedtak ble gjennomført, kunne 22. juli blitt som en annen dag. Det ble den ikke.

Når også systemer i politiet sviktet – og når ledere sviktet måtte det galt. Handlingslammelse og dårlig lederskap er det vi sitter igjen med som svar på mange ubesvarte spørsmål.

Mange gjorde en heltemodig innsats. Det reddet mange liv – men for dem som sitter igjen med sorgen og savnet hjelper det lite når ledere i samfunnet ikke gjør jobben sin.

Når det gjelder å gjennomføre de ulike sikkerhetstiltakene som man hadde planer om i regjeringskvartalet var det ikke pengene som manglet, men evnen til å gjøre jolbben.

Dessverre ser vi denne handlingslammelsen mange andre steder også i offentlig forvaltning. Nå må det ryddes opp.

Nå må det vises handlekraft

Den kritikken som er kommet fra 22.juli-kommisjonen er klar og knusende. Hvordan statsminister Jens Stoltenberg fortsatt kan ha tillit til statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forstår ikke vi. Når vi i tillegg vet at øverste embetsperson i dette departementet er tidligere politidirektør Ingelin C. Killengreen, er det uforståelig at det ikke allerede i dag er blitt et statsrådsskifte. Det bør også omgående bli et skifte i departementets administrative ledelse. Nå må dem som har hatt ansvaret ta ansvaret.

Skal det bli vesentlige endringer i holdninger og evnen til å gjennomføre forbedringer og fornying, må en lang rekke ledere fjernes fra sine toppstillinger. Slike ledere kunne aldri ha kunnet fortsette i det private næringsliv.