Byråkratiets pris

Vi ser det overalt – byråkratiet svulmer og det resulterer i stadig nye og håpløse krav og forordninger. Innad i de ulike etatene bygger det seg opp en stadig større mistillit til systemet. Vi ser dette i helsevesenet, i politiet, i skolen og ellers – ja, i alle offentlige sektorer ser vi at det nå vokser frem en betydelig uro. For det norske samfunnet er dette helt ødeleggende.

I tillegg vokser det frem en ny ”lønnsadel” i offentlig sektor. Det er utrolig når en enkelt statsråd som utenriksminister Jonas Gahr Støre kan sette all annen praksis til side ­ og hvor både ansettelser og lønn blir tatt på sparket til fordel for sine ”egne”. Her snakker regjeringen med statsminister og finansminister i spissen om moderasjon, men det gjelder visstnok ikke dem som skulle ha nok fra før. Liv og lære bør man holde seg til. De signaler som dette gir, må virke helt demoraliserende på mange.

Vi ser et ”kameraderi” vi trodde Norge skulle være foruten. Er du i rette slekta og i den rette bekjentskapskrets er det visstnok ikke måte på hvilke posisjoner man kan få i dette samfunnet. Da ordner det meste seg.

Vi har fått en politisk ”elite” som kjører helt sitt eget løp. Dette er folk som skifter på posisjoner – og uansett hva disse folkene gjør av feil og skandaler, overlever de. De sikres nye posisjoner og ofte økt lønn herfra og til evigheten. Dette er folk som elsker byråkrater. De vil ha styring og kontroll – og til flere byråkrater - til bedre blir humøret.

Det er slutt på adelskap i Norge. Er vi nå i ferd med å bygge opp en ny adel, kan man spørre.

For den som prøver å bygge dette landet blir det stadig vanskeligere. Vi har finanskrise og Eurokrise. Den merker mange rundt oss. Men den krisen vi kan få som følge av et overbyråkratisert Norge kan fort bli verre for den vanlige kvinne og mann her i landet. Det truer også titusenvis av arbeidsplasser.

Mandag legger den viktige 22.juli- kommisjon frem sitt arbeid. Det er utrolig viktig at det som legges frem blir forsvarlig behandlet – og at man tar lærdom av de anbefalinger som kommer. Det skal ikke forundre oss om det nettopp er politiets organisering som får størst oppmerksomhet. I løpet av få år er det bygget opp et system med et Politidirektorat på toppen. Her har byråkratiet virkelig fått utvikle seg.

Innad i politiet har det ikke manglet på advarsler – men er man først kommet inn i byråkratiets toppetasje er det vanskelig å oppfatte det som grasrota og fotfolket kommer med. Dette er et sted for de selvgode og for dem som vet best.

For min del er jeg opptatt av å bygge opp et bærekraftig demokrati. I Norge har vi bedre forutsetninger enn alle andre til å få et land som skal bli enda bedre å bo i. Den byråkratiseringen vi har sett utvikle seg meget sterkt de siste årene er en virkelig trussel for landet vårt. Snart vil det være slik at det er totalt uinteressant hvem som velges inn på Stortinget og hvem som sitter i regjering. Det er byråkrater i Finansdepartementet og ellers som bestemmer uansett. Fortsatt har vi en mulighet til å komme ut av denne blindgata, men det haster.

Vi snakker hver dag med mange mennesker - ikke minst i byggenæringen. Deres opplevelser i møte med byråkratiet er skremmende.