Ikke alltid best å tie

Som styremedlem kan du ikke spre informasjon til uvedkommende. Men barnevernet er ikke uvedkommende når du ser at barn lider, sier OBOS-advokat Terje Sjøvold i siste utgave av bladet Bolig & Miljø. Reglene om taushetsplikt i borettslagene kan etter hans mening ikke stå i veien for at et styre også kan kontakte helsevesenet og politiet når beboere forsømmer familien, eller ikke klarer å ta vare på seg selv. - Hvis tragedien først er der, er det en fattig trøst at styret i hvert fall ikke brøt taushetsplikten sin, mener han. Advokaten understreker at taushetsplikten i første rekke dreier seg om opplysninger om personlige forhold som styret får tilgang til, i motsetning til ting man har fått vite på vanlig måte som beboer i nabolaget. Personlige forhold kan omfatte informasjon om fysisk og psykisk helse, og enkeltpersoners karakter og følelsesliv, men ikke alt den enkelte ønsker seg taushet om er omfattet av loven. Styremedlemmer kan på den annen side ikke gå videre med opplysninger som er basert på sladder. De må sitte på sikre observasjoner. Sjøvold påpeker at loven om taushetsplikt i borettslag er til fordi informasjon ikke skal spres til uvedkommende. Du skal ikke bidra til å gjøre det alminnelig kjent at Jeppe drikker. Men dersom du ser at noen lider, har du en saklig grunn til å kontakte hjelpeapparatet selv om du sitter i styret, forklarer han.