– Det er ikke de rødgrønnes skyld at det bygges for få boliger her i landet, men de har bidratt til at plan- og byggingsprosessen mange steder går langsommere enn noen gang. Vi må skjære gjennom planer, lover og reguleringer på en helt annen måte enn i dag. Det går for sakte, sier Solberg til NTB.

Men nye skattegrep synes hun lite om.

– Det blir ikke flere boliger ved å skjerpe skatten for folk som eier bolig, eller å øke formuesskatten. Det er snarere omvendt. Ved å fjerne skatten på formue, vil ikke bolig lenger være det fremste spareobjektet. Men dette er en annen diskusjon, sier Solberg.

Hun viser til at det bygges 10.000 boliger for lite hvert år. Gapet blir større og større som følge av en befolkningsvekst som ingen kunne forutsi, men som setter byer og tettsteder under et veldig press.

Fem millioner og mer
Norge rundet fem millioner innbyggere tidligere i år. Den neste millionen kommer i løpet av 16 år. De fire store byområdene venter en vekst på mellom 28 og 35 prosent innen 2030.

– Dette er den største drivkraften bak økte boligpriser. Krise er kanskje et for sterkt ord, men det sier seg selv at Norge ikke år etter år kan ha 10.000 boliger for lite. Denne situasjonen krever noen nye tanker, sier Høyres leder.

Hun synes det kommer lite konkret fra de ansvarlige departementer, selv om statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier han er «grunnleggende positiv» til å gjøre ting annerledes.

Høyre mener at staten må ha et samordningsgrep og vil legge boligbyggingsloven og plan- og reguleringsloven under samme departement. Dessuten må stat og kommune koordinere innsatsen bedre. Boliger og kollektivsatsing må komme samtidig når et område først er klarert. Staten må forplikte seg til trikk og bane på en helt annen måte enn i dag. Da vil utbyggerne se lønnsomhet i områder som nå vrakes.

For mange
– Vi kan ikke ha det sånn at et 20-tall offentlige instanser skal kunne komme med innsigelser og i verste fall stanse byggeprosjekter. Vi trenger matjord, og vi må beskytte utsatte arter i naturen. Men boligbygging må settes foran vern når boligmangelen er så skrikende som i dag. Dette må vektes annerledes, sier Solberg.

Derfor vil hun frata Miljøverndepartementet, som hun i boligsammenheng betegner som et sektordepartement, muligheten til å blokkere boligprosjekter. Det er Kommunaldepartementet, som Solberg for øvrig styrte i siste Bondevik-regjering, som bør ha det overordnede ansvar.

For øvrig mener hun at jordvernet ikke må bli praktisert slik at det blir umulig å få til fungerende byer.

– Vi er åpne for å dyrke opp annen jord som kompensasjon, hvis det offentlige beslaglegger arealer. Men vi kan ikke ha så mange hensyn at de til sammen struper boligbyggingen. Vi må ta noen valg, og da må boliger prioriteres høyere, sier Høyres leder.

Alle må få seire
Solberg sier at tilnærmingsprosessen mellom de fire borgerlige partiene vil gå inn i en ny fase når KrF i midten av september gjør det klart hva partiet ønsker å delta i, og hvilke betingelser som er knyttet til et regjeringssamarbeid.

– Da begynner vi for alvor å skape felles forståelse for de politiske sakene. Men det er samtidig slik at de største og viktigste, de virkelige kjernesakene, først blir avgjort i eventuelle forhandlinger etter valget, sier Høyres leder.

Hun understreker at alle parter i et regjeringssamarbeid skal få seire på sine kjerneområder. Høyre vil ikke at noen skal ende opp som Sp og SV, de små rødgrønne partnerne som klager hvor vanskelig det er å få gjennomslag og oppslutning i skyggen av et stort Ap.

– Det er helt avgjørende i en regjering at ingen skal bli overkjørt, sier hun.

Høyres leder fastholder at det ikke blir noe politisk, økonomisk eksperiment å ha Frp med i regjering, slik statsminister Stoltenberg advarer mot ved enhver anledning.

– Høyre er garantist for at det blir ført en ansvarlig økonomisk politikk på borgerlige side i neste periode hvis vi får makt, forsikrer Solberg.