Regelrytternes gullalder

I hele sommer – og spesielt nå etter at de olympiske lekene åpnet i London – har det vært utrolig mange medieoppslag om mer eller mindre håpløse saker fra det norske byråkratiet. Mye av dette er fornøyelig lesning, men det er selvsagt dypt tragisk for dem det gjelder. Mange saker er som rene molbo-historier å regne.

Problemet er ikke alltid de menneskene som bestyrer reglene. Dessverre har Stortings-politikerne laget så mange hinsides regler som selvsagt tolkes slik det måtte passe.

I tillegg har de ulike departementene med den politiske ledelse i ryggen laget forskrifter som gjør det enda mer håpløst.

De aller fleste byråkrater bruker selvsagt både sunt bondevett og folkevett i forhold til regelverket, men dessverre er det noen som ikke har evne og vilje til å gjøre det. Da får man vedtak som klart er i strid med folkeviljen.

Det vi ikke forstår er at ikke politikerne går i seg selv når de oppdager at noe er riv ruskende galt. Vi tenker på den stakkars tømreren som bygde på hytta si og som fikk en grusom skattesmell. Han brukte nemlig kunnskapen sin til å bygge om familiehytta. Og til tross for at hytta verken skal selges eller leies ut, kommer skattemyndighetene med et krav på mer enn 100 000 kroner. Hva med kokken som lager mat hjemme – skal også han få straffeskatt. Det kan bli dyr mat. Ja, slik kan vi fortsette.

En hver må jo forstå at dette er hinsides galt. Men vi merker oss at statsminister Jens Stoltenberg i sin tid – da riktignok som finansminister – forsvarte en slik ordning som det tømreren nå opplever. Det forteller ikke så rent lite om Stoltenberg og hans likesinnede. Men det er kanskje her problemet ligger. Politikerne som er i posisjon har ikke evne og vilje til å rydde opp i slike saker.

I de siste dagene har vi lest om at sametinget stanser utbygging av snøkanoner i en slalombakke i Surnadal på Nordmøre! Det gikk visstnok et reinsdyr i området for 100 år siden. Og det må sametinget finne ut av. Det er langt fra Finnmarsvidda, men selvsagt må man finne spor. Gjør man det blir det ingen slalombakke.

Vi har lest om urmakeren på Hamar som må dekke til den populære klokka på ytterveggen på grunn av brudd på skiltforskriftene.

Vi har lest om tunnelen som må stenges i ett år ekstra på grunn av at man har funnet noen utrolig sjeldne biller inne i tunnelen.

Vi har lest om plan-og bytgningsetaten i Oslo kommune som krever at kommunen river midlertidige skolebygg som er reist etter brann. Nå er tiden for dispensasjon gått ut.

Vi har lest om plan- og bygningsetaten i Oslo som har somlet så lenge at et nytt stort studentbygg nå må legges på hylla. I mellomtiden er det nemlig kommet så mange nye krav at hele finansieringsmodellen gjør det umulig å bygge.

Vi leser hele tiden om Bærum kommune som gjør det de kan for å hindre en skikkelig utbygging av Fornebu. En storstilt boligutbygging på dette området kunne ha løst mye av hovedstadområdets boligproblemer.

Vi leser hele tiden om ulike statlige etater som legger kjepper i hjulene for hverandre.

Ja, slik kan vi fortsette til vi blir blå.

Etter vårt syn er tiden nå overmoden til å ta en skikkelig revisjon av hele det norske regelverket. Det er et lappverk. I tillegg har vi hele tiden tilpasset stadig nye EU-bestemmelser til reglene våre. Og der skal vi også være best i klassen. Da er det ikke rart at mye stopper opp.

Vi trenger ett vårt syn et lite opprør i Stortinget. Vi vet at flertallet der forstår problemet. Men gjør noe med det da!

Nå er det snart valg – da har folket en mulighet til å gjøre noe. Den muligheten bør folket bruke.