Les Byggeindustrien digitalt– Verdenshistorien er full av eksempler på nasjoner og folk som har fått tilgang til storrikdom på kort tid. Historiene handler nesten utelukkende om hvordan rikdommen er blitt vanskjøttet, sier statsråden i et intervju med Adresseavisen.
Tirsdag denne uken ble det kjent at statens engasjement i oljevirksomheten innbrakte 84,5 milliarder kroner i første halvår av 2012. Det sterkeste halvåret noensinne. Borten Moe omtaler kontrasten mellom norsk og europeisk virkelighet som «slående».
Arbeidsmoral
– Her hjemme kan vi prise oss lykkelig over lav arbeidsledighet, høy verdiskapning. Men det er ikke det samme som å innvilge seg en helt annen virkelighet enn den som resten av verden forholder seg til, advarer Borten Moe i intervjuet.
– Det er full sysselsetting, og vi streiker fordi reallønnsveksten bare ligger litt over tre prosent. I vår forlangte streikende oljearbeidere i Norge en de facto pensjonsalder på 62 år. I en tid der alle vet at vi må stå lenger i arbeid, sier han.
Men oljen har ikke gjort oss slappere, sier statsråden – ikke ennå.
– Men det er viktig å stille seg dette spørsmålet kontinuerlig. Vi må klare å opprettholde arbeidsmoralen. Debatten rundt norsk arbeidsliv er blitt forflatet. Arbeid blir sett på som et nødvendig onde for å skaffe seg de godene man trenger, sier Borten Moe.
Lavere tempo ikke aktuelt
Noen brems i utvinningstempoet i Nordsjøen er ikke aktuelt, ifølge olje- og energiministeren.
– Våre venner i miljøbevegelsen fremstiller det som om vi åpner rubbel og bit på én gang. Men norsk oljepolitikk er historien om å åpne litt etter litt. Samtidig vil jeg hevde at svært mye av dagens aktivitet på norsk sokkel er tidskritisk. Vi må øke utvinningsgraden på felt som allerede er i produksjon. Dette må vi gjøre nå, før installasjonene stenger ned. Senere vil det bli for smått, for dyrt, sier Borten Moe.
Oljealderen vil imidlertid vare en god stund til, tror han.
– Den norske olje- og gassalderen kommer ikke til å ta slutt på grunn av mangel på hydrokarboner – like lite som pukkproduksjonen opphører på grunn av mangel på gråstein. Det er mye igjen! Dette skal vi holde på med i hundrevis av år.
– Men hydrokarbonene blir stadig vanskeligere å få tak i. Vi må jobbe smartere, bedre og hardere. Vi må opprettholde en konkurransekraft, en innovasjonsgrad og et kostnadsnivå som gjør det mulig å utnytte ressursene, sier han.