Slik prises strømmen

Kundene kan glede seg over historiske lave strømpriser, men nettleien er uendret, og mange undrer seg over at kWh-prisen for nettleie er nesten dobbelt så høy som kWh-prisen for strøm. Hvorfor er det slik?

- Jeg har stor forståelse for at mange forbrukere synes prisingen er komplisert, spesielt siden nettleien per kWh nå er høyere enn strømprisen, sier Morten Schau, informasjonssjef i Hafslund Nett i en pressemelding.

Den totale strømprisen til forbrukerne består av tre hovedkomponenter:

Tilbud etterspørsel
Selve kraftprisen (det du betaler til den kraftleverandøren du selv har valgt), nettleien (transport av strøm som du betaler til din lokale netteier) og statlige avgifter.

Forbrukeren står fritt til å velge strømleverandør, og prisene på strøm fastsettes ut fra prinsippet om tilbud og etterspørsel. Er det stort forbruk og lite strøm i omløp blir prisene høye, mens hvis det derimot er god tilgang på strøm men mindre etterspørsel (slik som nå), blir prisene lave. Dette gjelder selve strømproduktet.

Myndighetene bestemmer nettleien
Når det gjelder nettselskapet og nettleien er situasjonen en helt annen. Fordi det ikke gir mening å bygge to ledningsnett til det samme huset er strømnettet et naturlig monopol. Siden det ikke finnes flere nett og strømkundene ikke kan velge hvilket nettselskap de vil bruke, er nettselskapene strengt regulert av myndighetene. Det er myndighetene ved NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som bestemmer hvor store inntekter nettselskapene kan ha.

Offentlige avgifter
Selve nettleien kunden betaler går til ulike aktører, og nettleien kunden betaler til Hafslund Nett fordeler seg slik: 35 prosent går til drift og vedlikehold av strømnettet, cirka 15 prosent går til Statnett, mens de siste 50 prosentene går til offentlige avgifter som forbruksavgift, innbetaling til energifondet og mva.

Hva skal nettleien dekke?
Nettleien skal dekke kostnadene til å bygge nytt nett, drift og vedlikehold, måling, avregning, fakturering og kundesentertjenester.

Kostnadene forbundet med drift og vedlikehold av strømnettet er tilnærmelsesvis de samme uavhengig av strømmengden som transporteres i nettet, og nettselskapene har minimale muligheter til å redusere kostander som følge av lave kraftpriser og mindre forbruk av strøm.