Les Byggeindustrien digitalt– Flere typer avfall blir karakterisert som farlig nå enn for få år tilbake. Årsaken er bedre kunnskap om stoffenes farlige egenskaper og hvilke produkter de er brukt i, sier direktør Cecilie Lind i gjenvinnings- og miljøbedriften Ragn-Sells.
Bedriften er blant landets største mottakere av farlig avfall, blant annet oljeholdige stoffer, kjemikalier, utrangerte batterier, forurensende masser samt lim, lakk og maling.
– Den økte avfallsmengden har gjort at vi har vært nødt til å øke mottakskapasiteten betraktelig. Vi har de siste årene investert betydelige midler i virksomhetens anlegg for farlig avfall ved Moss i Østfold, bygget nytt lager og utvidet arealene med faste dekker og oljeutskiller, sier Lind.
På bakgrunn av dette har bedriften fått tillatelse fra miljømyndighetene til å ta imot mer farlig avfall.
Glass og trevirke
Mange ting vi omgir oss med til hverdags inneholder farlige stoffer.
– En rekke husholdningsapparater, tekstiler og isolasjonsmaterialer inneholder for eksempel bromerte flammehemmere som gjør dem til farlig avfall ved kasting, sier Morten Jansen, regionsjef for Ragn-Sells i Østfold.
Også impregnert trevirke og produkter som inneholder asbest regnes som farlig avfall. Isolerglassruter produsert i tidsrommet 1980 til 1990 har også kommet inn på listen.
– De inneholder klorparafiner og må behandles som farlig avfall når de skiftes ut. Hos Ragn-Sells mottar vi en ganske stor mengde isolerglass, sier Jansen.
Mye av det farlige avfallet forbrennes og blir til ny energi. Noe behandles for å skille ut de farlige stoffene, for eksempel lakk og maling, som fryses ned før stoffene separeres og destrueres.
Det ble levert 1,2 millioner tonn farlig avfall til behandling i Norge i 2010. Siden 1999 er mengden innsamlet farlig avfall økt med 114 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF).
– Økt innsamling og bedre rapportering er nok hovedårsakene til den store veksten, i tillegg til at flere typer avfall er blitt definert som farlig, sier seksjonssjef Kari Aa i KLIF.
Skjerper reglene
Bare en liten del av det farlige avfallet forsvinner til ukjent håndtering, og andelen er på retur.
– Den siste oversikten vår viser at 94 prosent gikk til godkjent behandling. Dette er en utvikling vi er godt fornøyd med, sier Kari Aa.
Nå vil KLIF skjerpe reglene for å sikre at farlig avfall ikke havner i miljøet, blant annet ved å utvide kommunenes plikt til gratis å ta imot farlig avfall fra husholdninger og virksomheter.
– Vi har foreslått at kommunenes mottaksplikt utvides fra 400 kilo til 1000 kilo per år og at dette skal være gratis for husholdningene. Forslaget vil nå bli vurdert i Miljøverndepartementet.