Franske arbeidere kan begrave EU-grunnloven

EUs nye grunnlov er død hvis Frankrike sier nei i folkeavstemningen. I den franske arbeiderklassen som kan avgjøre saken, råder motstanden og likegyldigheten.

EUs grunnlovstraktat er ikke bra for arbeiderne, sier Philippe Detrez. Lederen for CGT, det største fagforbundet i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike, ruver i sitt enkle kontor i Lille, byen som er et symbol på fransk industri og arbeiderklasse. Det som dominerer grunnlovstraktaten er at den gir forrang til fri konkurranse og liberalisme, sier Detrez. Andelen fagorganiserte er tradisjonelt lav i Frankrike, men Detrez har en god føling med stemningen blant arbeidere i denne delen av landet, og den er ikke særlig EU-vennlig i disse dager. Forrige helg sendte Detrez busslaster med arbeidere til Brussel for å demonstrere mot økt liberalisering av tjenester i det indre markedet. Forslaget til nytt tjenestedirektiv bekymrer svært mange franske arbeidere, noe som gir seg utslag i en generelt EU-skeptisk holdning. Det kan igjen ramme folkeavstemningen om grunnlovstraktaten den 29. mai. Frykter for jobbene Et stykke unna fagforbundslederens kontor møter vi en gjeng bygningsarbeidere som er i ferd med å anlegge en ny park. Det er et av prosjektene til Lilles ordfører, sosialisten Martine Aubry: Flere grøntområder til arbeiderne! Sylvain Messager (23) stemmer vanligvis på sosialistpartiet (PS), men han er ikke sikker på om han vil følge partileder François Hollandes råd om å si ja til EUs grunnlovstraktat. Jeg vet ikke helt hva jeg vil stemme, men «europeiseringen» av arbeidsmarkedet kan komme til å veie mot traktaten, sier han. Arbeidskameratene nikker i bakgrunnen og mumler noe om at «rumenerne vil arbeide for nesten ingen lønn». Igjen er det frykten for å miste jobben som blir nevnt først når EU bringes på bane. Og den fins ikke bare hos de unge arbeiderne. Pensjonisten Marcelle Caspers (73) er helt på bølgelengde med 23-årige Sylvain. Jeg vil stemme nei. Vi er altfor mange i EU, og det er ikke arbeid nok til alle, sier hun oppgitt. Likegyldighet Både motstand og likegyldighet overfor EUs grunnlovstraktat er utbredt blant franske arbeidere, mener fagforbundslederen Detrez. Det jeg er mest redd for er en lav valgdeltakelse, med andre ord at arbeiderne synes at det er en så komplisert debatt at de ikke vil stemme, sier han. Meningsmålinger tyder på at hjemmesitterne kan utgjøre et stort parti den 29. mai. Det samme gjør stikkprøver blant Lilles innbyggere. Jeg kommer ikke til å stemme. Det interesserer meg ikke, og jeg har ikke tid til å sette meg inn i hva det handler om, sier rengjøringsarbeideren Fabrice Boulanghien (28). Jeg bryr meg ikke om politikk. Høyre eller venstre, det er det samme for meg, sier Julien Guffroy (25), som er ansatt i posten. Det gjenstår fremdeles mye å gjøre før alle arbeiderne føler at grunnlovstraktaten er noe som angår dem, sier fagforbundslederen Detrez. Vil ha mer informasjon Andre etterlyser mer informasjon om grunnlovstraktaten. Adil Diani (24), som arbeider i forsikringsbransjen, er en av dem. Jeg skal stemme, men jeg vet ennå ikke hva jeg kommer til å stemme, kanskje blankt. Det mangler informasjon, og man må lete aktivt for å finne den, beklager han. Tannlegen Jean-Pierre Martin (50) er medlem av det konservative regjeringspartiet UMP, som sa ja til traktaten med 91 prosent i en intern avstemning for en tid tilbake. Men Martin er ikke overbevist. Som UMP-medlem burde jeg stemme ja, og jeg vil gjerne gjøre det, men da må de først forklare meg bedre hva dette handler om og hvorfor jeg bør stemme ja, sier han. Det vi trenger er en bred debatt om grunnlovstraktaten. I dag er det for mange små saker som bidrar til at folk vil stemme nei, og jeg tror mange vil gjøre det bare for å si nei til Chirac, legger han til.