Euroreform øker neppe renten i Norge

Den såkalte Stabilitets- og vekstpakten, som skal sikre budsjettdisiplin, har lenge vært under press fra de store landene og justeringer har ligget i kortene. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) er lite glad for endringer som betyr at de regelbrudd som særlig Tyskland og Frankrike i flere år har gjort seg skyldig i, når blir opphøyd til akseptert politikk. ESB rasler med rentevåpenet. På norsk hold ser man ingen stor dramatikk i dette. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Markets mener snarere at dette er et grep som skaper overensstemmelse mellom regelverk og gjeldende praksis. Han sier at ESB lenge har vært kritisk til budsjettunderskudd som har vært høyere enn «lovlig», uten at dette har ført til renteendringer. Han ser derfor ingen umiddelbar fare for økning. Vanskelig å spå Men endringene kan selvsagt føre til en slappere finanspolitikk og enda mindre vilje til budsjettdisiplin. Markedet kan i så fall tolke utviklingen på en måte som bidrar til at styringsrenten går opp i euroområdet. Men det kan også slå ut den andre veien og da blir renten liggende i ro, sier Aamdal til NTB. Stabilitets- og vekstpakten ble vedtatt i 1997, blant annet etter sterkt press fra Tyskland, som ledd i arbeidet med innføringen av euroen. Pakten setter blant annet strenge grenser for størrelsen på budsjettunderskudd og offentlig gjeld. Kravene blir i prinsippet stående, men unntakene blir nå flere. Både Tyskland og Frankrike har brutt 3-prosentregelen for underskudd tre år på rad, men har sluppet unna bøter i milliardklassen, til de små og pliktoppfyllende landenes irritasjon. Nå blir regelverket mer skredderskydd de store landenes behov for å drive er mer aktiv finanspolitikk. Ingen endring i Norge Senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror ikke at justeringene i eurosamarbeidet vil føre til endringer i rentenivået på kort sikt, heller ikke i Norge. Han har registrert de advarslene som Den europeiske sentralbanken er kommet med, men ser ikke for seg noen økning som følge av at de store EU-landene får et regelverk som er bedre tilpasset deres økonomiske situasjon. Men hvis svakere budsjettdisiplin fører til stadig større underskudd, vil det påvirke rentenivået på lengre sikt, altså i to-treårsperspektiv. Da vil det også kunne brukes som argument av Norges Bank for å sette opp styringsrenten her hjemme. En avklaring har vært ventet, og det blir noe enklere å bryte regelverk enn tidligere. Dette er en innrømmelse til de store, som nå kan fyre opp finanspolitikken mer hvis veksten er svak og underskuddet stort, sier Bruce til NTB. Han mener at signalene til de nye medlemslandene som etter hvert skal gå med i eurosamarbeidet, er noe tvetydige, men sier at pakten måtte tilpasses virkeligheten hvis den skulle overleve.