Les Byggeindustrien digitaltGjerdene ble i sin tid bygd for å hindre at hester, storfe og sau forvillet seg inn på jernbanelinjen. Byggeperioden ligger så langt tilbake som mellom 1911 og 1921, men helt fram til 1990-årene sørget NSB for å vedlikeholde gjerdene.
Etter 1990 førte innsparinger til at gjerdene ikke lenger ble vedlikeholdt, noe som førte til problemer for jordbrukere i kommunene. Både Norges Bondelag og sammenslutningen av utmarkskommuner opptrådte derfor som partshjelpere da saken ble ført for Høyesterett.
De tre dommerne som utgjorde flertallet, mente det ikke forelå noen plikt for staten til å oppføre og vedlikeholde gjerder. Mindretallet på to dommere mente NSB gjennom en gammel avtale hadde bundet seg til å holde gjerde.
I tingretten ble staten frifunnet for plikten til å holde gjerde, mens Frostating lagmannsrett kom til motsatt resultat. Staten anket til Høyesterett som med knapt flertall havnet på tingrettens avgjørelse.