Martin Mæland
Konsernsjef OBOS-gruppen
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Petter Eiken, Skanska
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Mange av forslagene vil kreve modige grep fra både stat og kommune. Forenklede plan- og byggesaksprosesser kan frigjøre betydelige ressurser hos planmyndighetene, ressurser som igjen kan brukes på større og mer kompliserte utbyggingsprosesser. Jeg vil særlig fremheve signalet om at man bør kunne gå direkte fra områdeplan til rammesøknad, at mindre planendringer kan brukes i langt større grad og at kommunene bør stille mindre detaljerte krav i plansaker. De varslede lovendringene på plan- og byggesakssiden må ekspressbehandles dersom vi skal få fortgang i boligbyggingen.
Den største feilen med de siste 20 års boligpolitikk er at alle de velmente reglene som regjering og storting har innført, har bidratt til å strupe tilbudet av nye boliger. Det trengs større boligbygging, noe som forslagene i den fremlagte stortingsmeldingen kan bidra til.
Vi er spent på energisatsingen og hvilke definisjoner som vil bli lagt til grunn for fremtidige energikrav. I OBOS, som har bygget Norges første passivhusfelt, er vi positive til at byggesektoren må ta sin del av ansvaret for å løse klimautfordringene, men vi tror at bransjen er kommet for kort til at passivhus kan innføres allerede fra 2015. Fristen bør skyves til henholdsvis 2017 og 2022 av hensyn til både teknologiutviklingen og kompetansebyggingen i næringen.
Strengere krav ved rehabilitering av eksisterende bygg vil gi økte bokostnader for folk flest og dette rammer de som har minst fra før. Regjeringen må derfor følge opp med solide støtteordninger til husholdninger og boligsammenslutninger dersom slike krav skal være sosialt bærekraftig.
Det er skuffende at regjeringen er så unyansert i forhold til omfang av universell utforming. Regjeringen avfeier dessverre enhver spore til debatt som bakstreversk. Jeg mener det bør være rom for å diskutere mellomløsninger som sikrer at en god tanke som universell utforming ikke blir en barriere for boligetablering for de aller yngste og de med minst fra før. Universell utforming burde være tilstrekkelig i halvparten av boligene i et prosjekt.
I OBOS ser vi også frem til boligmeldingen som er varslet rett over nyttår i 2013. Her håper vi at regjeringen kommer med flere konkrete tiltak som vil bidra til å øke boligbyggingen for folk flest og derved bremse prisveksten på boliger. Den må være så konkret og målrettet at man ikke behøver omfattende lange og lovgivningsprosesser i etterkant, avslutter konsernsjef Mæland.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer