Bygningsmeldingen kan gi økt boligbygging

OBOS er tilfreds med at regjeringen i den nylig foreslåtte bygningsmeldingen erkjenner at bygningspolitikken og boligpolitikken henger nøye sammen. Regjeringen har i mange forhold lyttet til bransjen.

Martin Mæland

Konsernsjef OBOS-gruppen

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Petter Eiken, Skanska

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Mange av forslagene vil kreve modige grep fra både stat og kommune. Forenklede plan- og byggesaksprosesser kan frigjøre betydelige ressurser hos planmyndighetene, ressurser som igjen kan brukes på større og mer kompliserte utbyggingsprosesser. Jeg vil særlig fremheve signalet om at man bør kunne gå direkte fra områdeplan til rammesøknad, at mindre planendringer kan brukes i langt større grad og at kommunene bør stille mindre detaljerte krav i plansaker. De varslede lovendringene på plan- og byggesakssiden må ekspressbehandles dersom vi skal få fortgang i boligbyggingen.

Den største feilen med de siste 20 års boligpolitikk er at alle de velmente reglene som regjering og storting har innført, har bidratt til å strupe tilbudet av nye boliger. Det trengs større boligbygging, noe som forslagene i den fremlagte stortingsmeldingen kan bidra til.

Vi er spent på energisatsingen og hvilke definisjoner som vil bli lagt til grunn for fremtidige energikrav. I OBOS, som har bygget Norges første passivhusfelt, er vi positive til at byggesektoren må ta sin del av ansvaret for å løse klimautfordringene, men vi tror at bransjen er kommet for kort til at passivhus kan innføres allerede fra 2015. Fristen bør skyves til henholdsvis 2017 og 2022 av hensyn til både teknologiutviklingen og kompetansebyggingen i næringen.

Strengere krav ved rehabilitering av eksisterende bygg vil gi økte bokostnader for folk flest og dette rammer de som har minst fra før. Regjeringen må derfor følge opp med solide støtteordninger til husholdninger og boligsammenslutninger dersom slike krav skal være sosialt bærekraftig.

Det er skuffende at regjeringen er så unyansert i forhold til omfang av universell utforming. Regjeringen avfeier dessverre enhver spore til debatt som bakstreversk. Jeg mener det bør være rom for å diskutere mellomløsninger som sikrer at en god tanke som universell utforming ikke blir en barriere for boligetablering for de aller yngste og de med minst fra før. Universell utforming burde være tilstrekkelig i halvparten av boligene i et prosjekt.

I OBOS ser vi også frem til boligmeldingen som er varslet rett over nyttår i 2013. Her håper vi at regjeringen kommer med flere konkrete tiltak som vil bidra til å øke boligbyggingen for folk flest og derved bremse prisveksten på boliger. Den må være så konkret og målrettet at man ikke behøver omfattende lange og lovgivningsprosesser i etterkant, avslutter konsernsjef Mæland.