I selskapets nedslagsfelt var det Sørum kommune som gikk av med seieren ved å være best på forbedring av vann- og avløpsnettet i 2011. Det er tredje gangen selskapet gir diplom til en kommune for god innsats i VA-sektoren som ofte blir karakterisert som ”de hemmelige tjenester” på grunn av sin skjulte funksjon under bakken.
– Juryen var enstemmig i sin vurdering. Sørum kommune viser best fremgang. Færre kloakkstopp, få kjelleroversvømmelser og mye nye ledninger gir resultater, sier juryleder Kirsten Sannerhaugen i ØRP.
Av kommunene på Romerike var det tre som skilte seg positivt ut. Aurskog Høland, Nittedal og Sørum ble alle vurdert nøye av juryen. I den offentlige debatten fokuseres det ensidig på avgifter og gebyrer som kriterier og ikke kvalitet på vann- og avløpstjenestene.
– ØRP ønsker å få inn faglige momenter i debatten. Vår evaluering viser at Sørum kommune er på riktig vei, fremholder Sannerhaugen.
Juryen vurderte blant annet lekkasjeprosent på vannledningsnettet, antall brudd på ledningene og en totalvurdering av aktiviteten. For avløpet ble sett nærmere på antall kloakkstopp og oversvømmelse av kjellere, foruten en totalvurdering av aktiviteten.
Sørum kommune har en synkende trend på antall kloakkstopp, få kjelleroversvømmelser og stort antall meter nylagte ledninger. I tillegg er antall brudd på vannledningene gått markant ned fra året før. Alt i alt en fortjent honnør til Sørum kommune, fastslår juryen.
– Avgifter og gebyrer gir ikke noe godt bilde av kvalitet og innsats hos de ulike kommunene. Utviklingen må sees over tid. Vi oppfordrer ordførerne til å konkurrere om hvem som kan vise til den best forbedring på tjenestene. Lekkasjer er sløsing med vann og utgjør en helserisiko når det gjelder avløpsnettet, fastslår Sannerhaugen.
Det var fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad som overrakte blomster og et diplom som et synlig tegn på Sørum kommunes innsats for VA-anleggene i 2011.
De to andre finalekommunene, Aurskog Høland og Nittedal, ble av juryen fremhevet for henholdsvis stor utskiftningstakt på vannledningsnettet og lav lekkasjeprosent på 20 prosent.
Gjennomsnittlig lekkasjeprosent for vannledninger er 30 prosent i Norge og på Romerike. Våre naboland ligger langt lavere med Danmark som best med godt under 10 prosent lekkasje. Utskiftningstakten er for lav, og det vil ta flere tiår før rørene som i dag burde vært skiftet ut, er erstattet. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har i sin rapport "State of the Nation" beskrevet dystre utviklingstrekk ved det norske vann- og avløpsnettet. Her fremgår det at tiden er inne for å gjøre en bedre innsats for landets viktigste næringsmiddel, vannet, og for en helsesikker og miljømessig håndtering av nasjonens avløp.