Vellykket øvelse for Backe

”Marerittet” var planlagt i hemmelighet i god tid. Brannøvelsen i det pågående boligprosjektet Torshovdalen i Oslo viste gode rutiner for totalentreprenøren AS Ing. Gunnar M. Backe. (bildegalleri)

Det var kun en håndfull av de ansatte som var informert på forhånd, da røyk fra underetasjen i en nietasjers blokk sivet ut og det ble slått alarm. I løpet av minutter var bygget tømt, fem biler fra Sagene brannstasjon på plass og vannslanger rullet ut og klargjort og bygget ble gjennomsøkt. De to markørdukkene som var plassert i bygget, ble funnet av røykdykkere.

Det hører med til historien at de aller fleste av brannmannskapene til da heller ikke visste at det var en øvelse.

Teste rutinene
– Vi har lenge hatt et ønske om å teste om våre handlingsplaner og katastroferutiner fungerer. Det er nyttig for alle i organisasjonen å bidra til å avdekke eventuelle svakheter. Nå så vi at det fungerte bra, folk kjente rutinene og visste hva de skulle gjøre. Her er det nå lagt ned 100.000 arbeidstimer uten en eneste fraværsskade. Det resultatet akter vi å beholde selv om vi sikkert kommer til å legge ned mer enn det dobbelte antallet arbeidstimer før vi er ferdige her, sier Arne Landmark, adm. dir. i AS Ing. Gunnar M. Backe.

Øvelsen, som var initiert av AS Ing. Gunnar M. Backe, hadde også en annen side. Når anledningen først bød seg ønsket Brann- og redningsetaten i Oslo (OBRE) å prøve et scenario i en ordentlig tårnkran.

Firing fra tårnkran
– En tårnkranfører har blitt hjertesyk og må reddes ned fra kranhytta. Stigebilen har en begrensning i rekkevidden på 32 meter. Vanligvis kan han rappelleres ned i en sele, men siden det kan være hjerteinfarkt må han fires ned liggende. Dette var vi er veldig glade for å prøve ut, det er viktig også trene på slike situasjoner, sier brigadesjef Jan Erik Andersen.

Tårnkranføreren var riktignok forespurt. Men han trodde det skulle skje to dager senere. Han visste heller ikke at han skulle ligge spent fast på en båre. Men firingen ned fra bommen vel 46 meter over bakken, var nervepirrende selv å se på, men gikk svært bra.

– Jo, det gynget en del, men jeg var ikke redd. Hvorfor de plukket ut akkurat meg? De må vel ha vært redd for å miste en av sine egne ansatte, ler Johan Håkansson fra Hammerstad Maskin. Han har noen år bak seg som kranfører, men aldri sett en slik nedfiring, eller noen gang hørt om det. Men Håkansson er glad for at det lar seg gjøre. – Det er jättebra at de trener på det og beviser at det kan la seg gjøre. Det er jo betryggende for oss der oppe, avslutter han.