Sterk vekst i tømmerhogsten

Trenden i skogshogsten har snudd etter flere år med nedgang. Hittil i år er det hogget 11 prosent mer tømmer i norske skoger enn i samme periode i fjor.

Enkelte skogeierforeninger kan vise til en vekst på opp mot 30 prosent. Administrerende direktør Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund sier skiftet skyldes økonomi, men også psykologi. Tømmerprisene har økt i takt med økt etterspørsel etter trevirke i Norden og Europa. Kampanjer for økt bruk av tre fører også til større optimisme hos oss i bransjen ut over det økonomiske, sier Korsbakken til nyhetsbyrået Newswire. Han skryter særlig av landbruksminister Lars Sponheims aktive promotering av trebruk. Så aktiv har Sponheims engasjement vært at betongbransjen for tiden kjører en påkostet annonsekampanje med brodd mot ministeren. Ny skogbrukslov 1990 var det foreløpig siste toppåret for avvirking i norske skoger. Etter det har det gått nedover. Første tegn på en endring kom i fjor. I 2004 kunne skogeierne vise til en volumvekst på 10 prosent og en verdivekst på 12 prosent, som følge av prisstigning. Vi forventer en tilsvarende økning i år, sier Korsbakken. Torsdag denne uken behandler Stortinget forslaget til ny skogbrukslov. Utkastet som trolig blir vedtatt er en modernisering, men inneholder i realiteten lite nytt. Og det tar vi som en positiv nyhet. Debatten om skogen her i landet har svært ofte handlet om vern og lite om mulighetene for verdiskaping. I det nye forslaget til lov heter det at skogsnæringen fremdeles skal være en næring med frihet under ansvar. Det er en erkjennelse av at det både er rom for å øke uttaket og å drive bærekraftig, mener Korsbakken. Hogsten i Norge ligger nå på over sju millioner kubikkmeter i året. I innstillingen til skogbrukslov skriver Stortingets næringskomite at målet bør være å komme opp i ti millioner kubikkmeter. Minst i Norden Men fremdeles hogges bare halvparten av den årlige tilveksten i skogen. Det er betydelig mindre enn i Sverige og Finland, som hogger 75 prosent av tilveksten. I Danmark hogges det rundt 60 prosent. Dette skyldes til dels at topografien i Norge er forskjellig fra resten av Norden. I Norge er en betydelig andel av tilveksten ikke økonomisk drivbar. I tillegg er mye av industrien vår knyttet til produksjon av trykkepapir. Det betyr i praksis stor etterspørsel av gran, mens tilveksten av andre treslag dermed ikke utnyttes godt nok, sier Korsbakken. Korsbakken peker også på de store forskjellene i driftskostnader, transport og avgiftsnivå mellom landene. Han mener også enkelte miljøer sliter med fobier mot å slippe til tunge lastebiler på skogsveiene og heller foretrekker flere og lettere lass. Norge har også en egen avgift på transport av tømmer på jernbane. Den høye dieselavgiften er også et paradoks i et land som satser aktivt på distriktspolitikk, sier Korsbakken.