- Et viktig skritt for byggsektoren

Stortingsmeldingen setter et presist søkelys på byggenæringens største utfordringer; det nødvendige kompetanseløftet, samt bærekraftig utvikling av sektoren. I tillegg tar den tak i utfordringene det offentlige har i forhold til å tilrettelegge for en god utvikling av det bygde miljø; mer effektive byggesaksprosesser og sist men ikke minst; den forpliktende rollen de har som pådriver og forbilde.

Regjeringen har satt seg som mål å «redusere dei administrative byrdane for næringslivet og forbrukarane». Byggesaksbehandlingen skal bli enklere, og endringsforslagene som lanseres i meldingen er gode, men det vil bli en aldri så liten utfordring å gi etablerte begrep nytt og forenklet innhold.

Stortingsmeldingen slår fast at det bygde miljø må gis bærekraftige kvaliteter, og meldingen tar for seg hele spennet fra arkitektur og byggeskikk, via miljøfarlig byggavfall og krav til inneklima, til energibruk i bygg og klimagassutslipp som skal reduseres kraftig. Regjeringen vil blant annet skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Det er et ambisiøst mål, og ved å annonsere målet allerede nå – vil de mest ambisiøse aktørene kunne drive utviklingen framover. Hva som er «nesten» nullenerginivå må selvsagt defineres for norske formål. I tillegg er det helt kritisk at det offentlige her går foran som «pådrivar og førebilete».

En bærebjelke i meldingen er behovet for kompetanseutvikling i hele sektoren. Hovedtiltaket ble presentert av statsråd Navarsete allerede på Byggedagene i fjor, nemlig etableringen av en helhetlig kompetanse-, forsknings- og innovasjonsstrategi for byggsektoren for det 21. århundret, kalt Bygg21. Med denne satsningen viser Regjeringen at den anerkjenner kompleksiteten i en stor og fragmentering næring, med stadig strengere krav til kvalitet og systematisk utvikling av kompetanse – eller summen av kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger. Utfordringene er godt beskrevne, spesielt utfordringer knyttet til en negativ produktivitetsutvikling.

Statsråden er begeistret for Norges viktigste næring, blant annet fordi den er «så konkret». Jeg skulle gjerne sett en sterkere sammenheng mellom beskrevne utfordringer og konkrete tiltak for de tre viktigste områdene bærekraft, kompetanse og produktivitetsutvikling. Eksempelvis er Byggforskseriens rolle som verktøy for kompetanseheving og etablering av beste praksis i næringen tydelig anerkjent, men det burde vært fastslått som mer enn en intensjon at finansieringen av et løft for oppgradering av anvisninger knyttet til energieffektivisering vil bli gitt. Byggforskerien er selvsagt ikke hele løsningen, men den er sammen med tydeligere krav utvilsomt et usedvanlig effektivt verktøy for å oppnå målet om en mer kunnskapsbasert byggenæring.

Mange av de tiltakene som faktisk er skissert i meldingen lener seg kraftig på Bygg21-satsningen. Det vil derfor være helt avgjørende at denne ambisiøse satsningen fylles med mer enn ambisjoner, og, ikke minst; at den kommer raskt i gang under ledelse av Direktoratet for byggkvalitet. Forskningsrådet skal være den viktigste forskningspolitiske rådgiveren for Regjeringen og departementene, og bør få en sentral rolle i den delen av Bygg21 som skal ta for seg forskning og innovasjon. I Forskningsrådet har Kommunal- og regionaldepartementet en arena hvor de ikke har vært spesielt synlige, til tross for at flere av meldingens godt beskrevne utfordringer allerede er en del av Forskningsrådets prioriterte satsninger som for eksempel brukerstyrt innovasjon, klima, energi og miljø.

Tilbake til Vulkan. Vulkan er ikke bare et historisk industriområde, det er også en romersk gud. Guden Vulkan symboliserte både kunnskap og fremragende dyktighet, som guden for ilden, smia og håndtverket. Dersom vi lykkes med en langt tydeligere satsning på innovasjon og løsninger for framtidig beste praksis i vår næring, som del av Bygg21 og en framtidsrettet bygningspolitikk – og staten virkelig følger opp som «pådrivar og førebilete» – er det mulig at samarbeidsplattformen Bygg21 har funnet sin høye beskytter. Svarene kommer forhåpentligvis i Statsbudsjettet. Skanska er i alle fall klare til å bidra!