En god dag for bygningspolitikken

Nå er håpet at det blir en konstruktiv debatt om meldingen – og at alle bidrar positivt.

Det er også viktig at politikere og byråkrater i de andre departementene studerer denne meldingen skikkelig. Klarer vi ikke å bryte ned en del vegger mellom de ulike departement og fagmiljø, vil vi ikke få de effektene av denne meldingen som vi bør få.

Samordning viktig
Selvsagt er det forhold i meldingen vi gjerne vil gjøre noe med. Byggeindustrien var det første presseorganet som fikk anledning til å stille spørsmål til statsråden etter at hun la frem meldingen. Det skjedde på en stor pressekonferanse i Mathallen som er under ombygging på Vulkan-området i Oslo. Vi konfronterte henne med de uttalelsene statssekretæren i Olje- og Energidepartementet kom med under EBAs møte i Bergen i forrige uke. Statssekretæren i OED var heller avvisende til å sette inn stimulerende energieffektiviserings-tiltak i eksisterende bygg som utgjør 99 prosent av bygningsmassen. Navarsete sa at hun driver mye voksenopplæring rundt om i ulike departementene. Fortsatt med det, sier vi.

Hun lovert at det innen utgangen av 2012 skal komme nye retningslinjer for Enova som også kan få stor betydning for gamle bygg. Det kommer forslag også til andre energieffektiviserings-tiltak.

Ny politikk
Stortingsmeldingen varsler en ny politikk på flere områder. Og det er bra. Det vil skje mye når det gjelder miljø, forenkling og kompetanse. Navarsete var lite villig til å se på bestemmelsene om universell utforming. Men vi har merket oss at Arbeiderpartiet vil ha oppmyking på dette området. Byggekostnadene har steget enormt de siste årene. Kravene til universell utforming skal selvsagt ikke få skylden for alt, men man kan bruke vettet. Det å pålegge utbygger at man skal kunne bruke rullestol i alle nye studentleiligheter, er å skyte over mål.

Byggenæringens betydning
Ellers er vi glad for at statsråden gjentatte ganger i sitt foredrag trakk frem den store betydningen byggenæringen har i det norske samfunn. Det er mer enn fire millioner bygninger i Norge til en ufattelig verdi på seks billioner kroner! Årlig omsettes det for mer enn 600 milliarder i byggenæringen. 33 prosent av alle bedrifter i Norge er BAE-bedrifter. Det er sysselsatt mer enn 300 000 mennesker i næringen.

I fjor ble det tinglyst 181 000 eiendommer. Det skremmende er at boligprisene har økt så sterkt, spesielt i de store byene. Økningen ligger langt over konsumprisindeksen. Boligprisene har steget med 340 prosent siden 1992.

Fall i produktivitet
Hun trakk også frem produktivitetsutviklingen som har vist et fall på 20 prosent siden 2001. Det som man trengte 60 minutter på å produsere i 2001, bruker man nå 75 minutter på. Dette må vi alle ta på alvor, sa hun. Enig, sier vi.

Kompetanseløft
Vi er ellers spent på hvilke kompetanseløft næringen vil få gjennom Bygg 21. Det er viktig at næringen tar denne invitasjonen fra statsråden på alvor.

Enklere byggesaksbehandling
Den virkelig store nyheten i meldingen er at det skal bli enklere å bygge. Mange av de små byggesakene som har beslaglagt alt for mye kapasitet i bygningsavdelingene i kommunene, vil nå forsvinne i og med at enklere byggesaker som gjelder på eiendommene til den enkelte, ikke lenger er søknadspliktig. Fra neste år skal man kunne bygge på huset 50 kvadratmeter uten å søke eller man kan bygge en garasje på 70 kvadratmeter. Det er fritt frem så lenge ikke naboene berøres. I og med at alle ”fillesakene” forsvinner, vil kommunene kunne bruke saksbehandlerkapasiteten til å få gjennom de store og viktige prosjektene.

Hvert år kommer det 100 000 byggesøknader. En tredjedel av dette gjhelder tiltak på egen tomt. Det betyr at 30 prosent av byråpkratiet nå kan settes inn i viktigere saker.

I 2015 skal alle byggesaksbehandling være fulldigitalisert. Sender man en byggesøknad på en bolig i regulert området om ettermiddagen, skal man prompte få et svar.

For mange byråkrater blir dette en betydelig overgang, men den er helt nødvendig å få til. Dagens regime når det gjelder byggesaker er gått ut på dato.