- Vi trenger et nytt yrkesfagløft

- Yrkesfag slik det er lagt opp i dag, fungerer ikke godt nok. Frafallet er for stort og motivasjonen svikter, og vi må gjøre grep. Jeg kan ikke gå konkret inn på hvilke tiltak vi vil foreslå i stortingsmeldingen neste vår, men BNL og Jørgen Leegaard har helt rett i at styrking av fag- og yrkesopplæringen vil være en sentral del av den, sa Marianne Aasen under det åpne møtet under BNLs generalforsamling torsdag.

Hun sa samtidig at innspillene som BNL har kommet med gjennom en egen yrkesfagrapport og et brev som ble sendt til Kunnskapsdepartementet i slutten av mai, kommer til å bli lyttet til.

Her sier BNL blant annet at de ønsker å ta styring over hvordan yrkesutdanningen legges opp og at den må bli mer praktisk rettet.

- BNL er en viktig premissleverandør, og vi skal lytte godt til det dere har å si det neste halve året, sa Marianne Aasen og listet opp noen punkter man vil se nærmere på i arbeidet med storingsmeldingen.

Mye tyder på at Arbeiderpartiet er på linje med BNL på en rekke punkter.

- Vi må vurdere mer fleksible skoleløp med hyppigere veksling mellom skole og arbeidsliv. Y-veien og andre veier til videre kompetanse etter fagbrevet, må videreutvikles. Vi må unngå at utdanningene blir innelåst og lite fleksible. Da vil arbeidslivet få problemer med å få tak i riktig kompetanse, sier Aasen, som også ønsker et tettere samarbeid mellom faglige utvalg  og skolemyndigheter og mellom skole og bedrift.

- Vi må komme tettere på arbeidslivet, gjerne i en 50-50-modell.

For å bedre yrkesfagutdanningen og gjøre den mer relevant, ønsker hun en praksisnær teori ute på byggeplass og i verksted.

- Vi ønsker en vekslingsmodell mellom praksis og teori fra starten og vi ønsker solide, men relevante fellesfag. Vi skal ikke senke ambisjonene, men gjøre de mer relevante, sa Aasen.