Les Byggeindustrien digitalt
Mye av innholdet i langtidsplanen for Forsvaret støttes av et bredt flertall på tvers av blokkgrensene, som organiseringen av Brigade Nord, større innslag av vervet personell og størrelsen på Heimevernet. Men spørsmålet om valg av baseløsning for de nye F 35-flyene har skapt splittelse.
Regjeringspartiene vil bruke sitt flertall til å banke gjennom anbefalingen fra forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret. Dette innebærer at Ørland blir hovedbase i den nye kampflyorganisasjonen, supplert med en framskutt operasjonsbase på Evenes.
To skvadroner F 35 blir stasjonert på Ørland i Sør-Trøndelag når leveransene etter planen skal være fullført rundt 2022. Et lite antall, trolig 2-4 fly, blir forlagt til Evenes for å kunne avskjære og patruljere fra en framskutt posisjon.
Sier stopp
Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) avviser opposisjonens ønske om ytterligere utredninger av Bodø-alternativet. De fire borgerlige vil at Bodø skal fylle rollen som framskutt base, og at kostnadene ved en nødvendig flytting av rullebanen skal deles mellom Forsvaret, Avinor, berørte kommuner og næringslivet i regionen.
Barth Eide mener at Forsvaret blir sittende med en regning på 3 milliarder kroner for en helt ny rullebane som det ikke er behov for militært sett. Han viser til at Avinors behov begrenser seg til en oppgradering av dagens rullebane når Forsvaret stanser virksomheten om rundt ti år.
Regjeringen flytter Luftforsvarets ledelse til Reitan, der den samlokaliseres med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Luftvernet og baseforsvarskapasiteten ved Bodø og Rygge skal samles på Ørland.
Som ledd i konsentrasjonen av den militære flyvirksomheten nedlegges også Rygge flystasjon. De taktiske transporthelikoptrene av typen Bell 412 skal imidlertid bli værende. De skal i hovedsak støtte Forsvarets spesialstyrker, men kan også bistå til det sivile samfunn. I kjølvannet av 22. juli skal politiet raskere og enklere kunne be om assistanse fra Forsvaret.
Nye kampfly
Kampflykjøpet vil dominere den neste fireårsperioden i Forsvaret, selv om det første flyet neppe vil lande på norsk jord før i 2017. Da skal imidlertid en ny flyorganisasjon være på plass. Denne prosessen vil gå på høygir de nærmeste årene.
Regjeringen foreslår å strekke leveransene ut i tid, angivelig for at de årlige påplussingene på forsvarsbudsjettet skal bli mindre smertefulle. Det er et stort poeng for norske myndigheter at hovedbestillingen blir lagt inn når produksjonen hos Lockheed Martin er på topp.
Det skal gi best mulig pris, ifølge Barth Eide den samme som amerikanerne selv betaler. Regjeringen anslår prisen for anskaffelse til å bli 60 milliarder reelle 2012-kroner. Med en sikkerhetsavsetning på 11 milliarder og en sluttsum på 71 milliarder, sier Forsvarsdepartementet at regnestykket er 80 prosent sikkert.
Opposisjonen støtter regjeringens forslag om å kjøpe 52 kampfly, inkludert fire som skal leveres i 2015-2016, og som skal brukes til trening i USA for norske piloter og teknisk personell. I planen heter det at behovet for de seks siste flyene først skal vurderes når 42 er levert, en innrømmelse til SV som egentlig er imot hele flykjøpet og til nød ville ha valgt svenske JAS Gripen.